 |
| H.Kihle-Ill. |
Kp4
SKAPE
Hvem vet hvordan Gud skapte,
Uten den ene som vet alt.
Hvem kjenner vårt hjerte i dag,
Når krigen herjer?
Den som skapte har gitt oss ordet,
Så vi ikke skal være uvitende.
Alt som er skapt skal lyse i landskapet
Som et barn – med kjærlighet.
Vi tørster etter å høre stemmen
Til den evige skaper.
Vi lærer språket gjennom livet,
Og håper og tror vi kan igjen.
LØVETANN
Norge er så grønt.
Så lenge vi får vann og sol
Så vokser det.
Stjerner i en blomst på jord
Kan rekke helt til Paradis.
En hilsen fra en venn.
Mitt hjerte åpner seg for Gud.
Når han vil tale, lytter jeg
Som løvetann og timotei.
Se, årets bladverk lyser klart,
Som stjerner over alle fjell.
En løvetann er et signal
At det er sommer nå.
REGN
Regnskyll, ospetre i mørke natt
Lukker sine grønne knopper
Og venter på en dag med sol.
Regnet pøser ned. Og kilden er en venn
Som gir av alt den har.
Og barnet ser i vinduet
Med lengsel etter mor og far.
Regnet er som bly. Det pipler ned
Fra svarte skyer, svarte fjell.
Det regner over hele jord,
Og regnet fosser ned.
Og barnet tenker, kjære Gud.
Så dypt som havet er himmelen over oss.
Og alt er skapt som et bladverk.
Alt er forgjengelig.
MASKER
Dødens maske drar fulle hus.
Tv-kanaler spiller ludo
Med mennesker som sover.
En gang gjemte vi tv-boksen,
Så vi kunne få fred.
I dag må vi ha nyheter hele døgnet.
Vi setter oss i sofaen og tier.
De andre får styre verden.
Vi kan ikke høre på skrik og vold.
Vi skjuler vårt ansikt,
Men kan ikke tie om døden.
STEIN
Stein på stein.
Stein roper i fjellet
Og springer nedover.
Det raser i en ur.
Det knitrer og blinker.
Gamlingen ser i vinduet.
Fjellet åpner seg ikke.
Stein kan ikke forandre verden.
Fjernt skriker det i blålys.
Fem ansikter er uthogd
Fra samme familie.
Fjernt stuper stein i havet,
Og bølgene skyller mot land.
En hel bygd står i fare.
Alle utsiktspunkter er truet.
Stein reiser et kors for de falne.
Skaperen meisler en ny tid
For alle som er igjen.
KJØR
Den som kjører menneskene
Må be om nåde.
Europa brenner, og USA er i flammer.
Kjør sakte. Kjør etter Stjerneveien
Med bøkenes bok på slep.
La de skrevne linjer bli synlig,
Og les skriften på veggen. Kjør videre
Inn i fremtiden med alt.
Kjør om kapp med tiden i rommet
Som åpner og lukker sitt øye.
Kjør lengselen i møte til hytta.
Kjør mennesker over hele linjen
Til Kapp det gode håp.
Utjevn de farlige kurvene i terrenget
Og kom deg i høyden. Kjør.
BOK
Hvilket navn opptar deg?
Persongalleriet er til å ta og føle på.
Hele jorden puster og sveiver ned gardinet.
La solen skinne. Dagen er din.
Du sitter med det skrevne ord
Og studerer teksten. Visdommen er i anmarsj
Når du leser med hjertet. Klart kan du høre
Englene synge. Det skjer et under
Hver gang et barn blir født.
Julenatt, eller i dag lytter mennesker
Til ordet som kommer imot oss på rød løper.
Vi tar imot, og ber for Israel. Fattig eller
rik
Kan vi favne navnet som lyser.
Da er vi søsken på jord.
OVER ALLE
Lovet være du, som er over alle.
I ditt navn blomstrer hagen
Og alt liv på jorden.
Lovet være du, som er konge
Og regjerer fra himmelens tronsal.
Dine engler er tjenere.
Du vekker menneskebarnet
Og gir dem vin og brød.
Du er over alle,
Som en sol over land og hav.
Ditt ansikt lyser. Ditt navn har kraft
Til å helbrede en syk slekt.
Du signer de hellige med evig liv.
MAT
Timer går.
Matfatet minker. Fargene minker.
Sløvhetens øye inntar huset.
Tårekanalene åpner seg
Og bildet blir uklart.
Matfatet minker i verden. Trærne dør,
Og menneskene sulter, gråter
Og fortæres av ørkensand.
Ingen stemme roper. Natten brer seg
Og sperrer veien. Folk kan ikke se
Speilet som ligger i bakgrunnen.
Skarpe tenner glinser.
Uten mat, ingen håp for barnet.
Det orker ikke å skrike.
Det sløves bort i det grenseløse havet,
Uten tårer, uten stemme.
Verden blør, og kan ikke reise seg.
ORD
Gi den døde hvert ord.
Hold ikke noe tilbake. Gi alt
Til den hellige slekten
Som holder hode over vannet.
Gi den døde lengselens tunger
Og øyner som ser i mørket.
Gi ordet fra hjertet, en naken hånd,
En bauta i livet som ikke tæres bort.
Legg ordene på den døde,
Så ingenting blir skjult. Skriv navnet,
Så englene kan dømme rett.
Velsign den ene som er over alle.
TRÆR
Fremtidens trær
Skal lyse som stjerner over jorden,
Og i hver bygd og by.
Små barn skal våkne som frø
Og strekke seg som trær
Inn i din himmel.
Fremtiden er nå. Vi føler smerte
For all uretten i verden,
Og løfter våre hender i bønn.
Trær danser og vinker, smiler,
Og åpner seg når høsten kommer
Og vinteren setter inn.
Fremtiden er i skogen,
Som gir oss styrke til å leve, kraft
Til å være mennesker, og føde
En ny generasjon.
GRUBLE
Jeg grubler og tenker.
Mitt hjerte roper i støvet etter liv
Og ånd til å helbrede.
Krukker av salve legges frem,
Og jeg tar imot, og gir og gir
Til alle som vil ta imot.
Gråten er ikke slokket.
Sol og mørke skifter, og tanken flyr.
Jeg trenger en kilde, en kraft
Som bøyer menneskene til Gud.
Fugler reiser.
Mennesker og blomster reiser.
Timen er kommet - da alle må se
Den levende blant de døde.
Ansiktet vitner om lidelse.
Hendene vitner om styrke, makt.
Hendene vitner om styrke, makt.
Den som lytter hører røsten.
Jeg er den jeg er.
BLOMSTER
Som blomster blir støv,
Blir menneskene støv.
Men blomstene kommer ikke igjen.
Menneskene har en klokke som forteller
Om død og liv, tid og evighet.
Det står en syrin i hagen.
Den lukter godt. Bestemor plantet,
Og barnebarnet plukket blomster
I kjærlighet, i glede over livet.
Blomster lever i oss, og har sine årstider.
RØTTER
Røtter går ned i jorden
Og sprer seg som slekten.
Menneskene utvider sine reisemål
Og graver til seg sølv og gull.
Kronen på verket blir lagt i en kiste.
Over alt finnes trær med dype røtter.
De soler seg, og drikker av kilden
Som løfter greinene mot stjerner.
Røttene holder treet fast.
Som et fjell er røttene
Til dagen kommer, da alt må bøye seg.
Blod er ikke nok for å bære et tre.
Røtter er ikke nok for å gi liv.
Uten Guds under er vi aske og støv.
 |
| Landskap-Ill. |
No comments:
Post a Comment