 |
| Norway-ill. |
3.
GREINER
Oteren
klipper store trær,
Og
greinene blir til en vegg.
Jeg
klatrer i trær, og søker en stjerne.
Jeg
klatrer i fjell, og ber om å leve
Så
lenge jeg orker å gå,
Så
lenge mitt hjerte vil slå, -
Til
frukten er moden og engelen banker på.
VI
VET
Vi
vet så lite,
Og
lite ser.
Men
nesten alt
Er
jo evighet.
Vi
er en skygge
Langs
denne veien.
Vårt
liv er steiner
På
fjellet ditt.
Vi
lever ordet,
Så
la oss tale.
Vi
stiger høyt
Og
setter spor.
Vi
vet at døden
Kan
komme brått.
Og
livet skrives
I
stort og smått.
ORD
Hvert
ord er en gåte.
Hele
livet kan bli et svar.
Vi
lever og tolker skriften,
Og
undres hvem vi er.
Vi
lever i en guddommelig verden
Med
tvil og tro.
Den
evige Herre skaper på ny
Og
gir av sin overflod.
Vi
puster håpet inn,
Og
lever i håpet til vi dør.
Vi
er en håpets flamme, et navn
Som
fyller tomrommet.
Vi
deler ordene med hverandre
Som
brød og vin.
Hvert
ord er en gnist av Gud,
Av
evighet og paradis.
Ordene
er som stjerner i blått,
Som
frø i vind,
Som
bølger på havet.
Ordene
gir meg vinger til å fly.
UTSIKT
Vi
oppsøker utsikten,
Og
utsikten oppsøker oss.
Utsikten
spør etter mennesker
Som
er villige til å se
Et
storslått panorama,
En
verden med mange språk.
Vi
oppsøker fjellet,
Og
vokser av utsikten,
Som
er virkelig, konkret,
Som
en varde i himmelrommet,
Der
vinden styrer bølgene
Og
havet spikrer kister for alle.
GATENE
Gatene
er blanke etter regnet,
Forvandlet
til en strek
På
tegnebrettet.
Gatene
glir oppover, og sidelangs,
Som
brosteiner og mennesker
På
vei til stasjonen.
Gatene
hører titusen klikk hver dag
Og
slipes til for alle
Som
dyrker denne byen med kjærlighet
Og
elsker livet
Som
farger veven med gråt og latter
I
titusen år.
Denne
byen er vår oase,
Og
gatene er blodårer som lyser
I
forvandlingens tegn.
Alltid
noe nytt her, alltid en gatemusikant,
En
demonstrasjon, - og en konsert
For
de som elsker livet.
ORDENE
Vinden
rir bølgene,
Men
ordene binder verden sammen.
Ordene
gjør noe med oss.
Før
vi ble født hørte vi lyd av språk.
Ordene
frembringer setninger
Som
får oss til se
Sammenhengen
i tilværelsen.
Historien
er nedskrevet
Med
et levende språk, med ord
Som
strømmer gjennom rommet.
Ordene
gir oss en ypperlig mulighet
Å
holde kontakt med hverandre.
Ordene
beskriver og vekker nysgjerrighet.
De
roper til oss som lyset,
Og
vekker oss til å se bilder.
Vi
erfarer det umulige i vinden
Som
rir bølgene,
Der
ordene er fisker i vannet.
Vi
tar oss til rette,
Og
favner alt vi ser og hører
Som
vår eiendom.
STEMMEN
Klangen
i stemmen
Gir
barnet trygghet, kontakt,
Og
forteller og argumenterer
Hvem
vi er.
Ordene
trenger en stemme for å nå frem
Til
mottakeren, til den ene
Som
lytter til samme kanal.
Stemmen
viser oss veien til budskapet.
Å
lese en tekst gir større mening
Når
vi lytter til ordene.
Og
den som leser for andre,
Sprenger
alle grenser til en ny opplevelse. |
| Monet-ill. |
No comments:
Post a Comment