 |
| Norway-ill. |
5.
BORTE
Borte
er skogen,
Borte
er dalen.
Byene
vokser, åkrene blør.
Borte
er kornet, borte er barnet.
Leken
er borte, og mennesker dør.
Borte
er stillheten.
Lengselen
er borte.
Vi
drives ikke til å elske som før.
Borte
er anleggsmaskinene,
Borte
er hagen.
Byene
vokser i skyhøye spir.
Men
våren kommer
Med
blomster til graven.
Og
sommeren vekker
Vårt
tilslørte liv.
Borte
er veien,
Og
åker og eng.
Borte
er alt som vi elsket som barn.
Frihetens
vugge suser i biler,
Og
lyser i blokker fra morgen til kveld.
Lengselen
stilner.
Vi
speiler vårt ansikt.
Vi
tenker på tiden
Som
aldri kommer igjen.
NØDVENDIG
Vi
går her nede. Det er nødvendig.
Vi
passer hagen, men går i blinde.
Vi
soler kroppen og teller timer.
Vi
hilser dagen med åpne armer.
Vi
melder regnet, og favner stunden
Og
lever ærlig.
Det
er nødvendig å kjenne ordet
Som
skaper lyset
Og
gir oss maten, og alt vi eier
I
eventyret, i dette livet.
HØST
Alt
som er,
Skal
høsten ta.
Kveldens
ravn har klør.
Roser
dør
I
frostens kalde vind,
Og
lauvet farger kartet
Før
siste skrik.
Høsten
banker på.
Vi
klamrer oss til rommet
Vi
er herre i,
Og
ber om laglig vær,
Så
vi kan sove trygt
I
lyset av en gyllen måne
Til
vi møtes igjen.
PUSTE
Endelig
kan vi puste ut
Etter
fjellturen.
Vi
puster i bølger
Hele
livet.
Som
vinden bølger havet,
Gir
vi oss til kjenne
Med
vår stemme,
Med
vår pust.
Vi
er et sted, og alltid på vei
Til
en ny arena
Der
flere puster i takt,
Puster
i kor.
Vi
puster i tiden vi har,
Puster
dager og netter
Til
et høyere nivå,
Der
ingen dør.
LYS
Lyset
er uforklarlig.
At
blomster og mennesker lyser,
Vet
vi fra den lange reisen.
Lys
er som øyner,
Varme
og trygge – som varder
På
veien til paradis.
Lyset
forteller, og rører vårt indre,
Så
vi forstår hvem vi er
Og
kjenner veien videre.
BILDER
Vi
er omringet av bilder,
Og
kjenner oss bundet til naturen rundt oss.
Vi
lever i en oase – som Munch
Aldri
ble ferdig å male.
Åkeren
lyser i vinden, som trekroner,
Som
stjerner i natten.
Åkeren
er et bilde på fred
Og
forsoning mellom alle folk.
Bilder
av skjønnheten i verden skaper mennesker
Som
elsker det gode.
De
grønne markene forteller oss
Om
frodig natur, fred og harmoni,
I
en urolig verden.
Og
vi har bildene med oss på veien
Til
de levendes land.
Vi
lever i bilder, som fisken i vannet.
Alt
vi omgir oss er bilder, ekte bilder
Med
ekte signatur.
Bilder
av den vi er - lyser navnet,
Og
forteller vårt indre univers.
Vi
som var usynlige, er blitt synlige
I
kraft av ordet, i kraft av bildet
Som
kimer i vårt hjerte dag og natt.
 |
| Monet-ill. |
No comments:
Post a Comment