 |
| Foto-ill. |
2.
LYKKE
Lykksalig
er den mann
Som
har en kvinne kjær.
Tenk
for en dag i drømmer
I
det nye lykkelandet.
Se
det som er,
Og
bli ikke vred.
Natten
vil komme med kjærlighet.
Elsk
til du våkner i drømmer.
Ingen
forbyr deg å se hva du ser.
Sannheten
lyser på veien.
Skriften
på veggen
Vil
vekke nysgjerrighet.
Hver
dag er aldri den samme.
Syng
med dine lepper nå
Og
ta deg en tur på gården.
Skogen
er vakker, og trærne spør
Om
lykke kan måles
Med
kjærlighet.
Bokstavene
lyser i toppen
Til
alle som våkner.
Språket
er nettverket som gir fred
Og
binder oss sammen
Til
slekten.
GOD
TID
Det
er fremdeles god tid til alle.
Vi
teller dager og år.
Tiden
lokker oss til lyset.
Den
titter frem og kysser barnet,
Og
hilser alle skapninger med fred.
Tiden
er god for alle.
Tiden
er en levevei, og et gjemmested.
Vi
kan regne med tiden
Som
vår egen puls.
Uten
tid, er det uår i landet,
Og
markene blir dekket med snø,
Og
ingen mennesker leker i gatene.
Fremdeles
har vi god tid,
Uten
krig og hunger.
Vi
har muligheter å erobre verden
Med
våre liv.
Tiden
er fra begynnelsen
En
kuvøsemaskin i rommet,
Et
hjerte for hele verden,
En
lykke for den som er født.
Tiden
elsker oss – som en mor,
Med
ekte kjærlighet.
Tiden
gir oss alt i lyset
Fra
den ene.
LUKK
ØYNENE
Alt
ble svart.
Hjertet
sluttet å slå.
Tiden
forsvant.
Begynnelsen
var slutten,
Som
kornet hos mølleren.
Mine
vinger ble klippet,
Håret
ble fjernet.
Jeg
var i kjelleren,
Uten
lys.
Lykken
var en mørk tunell.
Jeg
ble ført bort.
Hjemmet
var låst,
Og
fremmede invaderte
Uten
hjerte, uten forståelse
For
bilder i rommet,
Som
preget mitt liv.
Slekten
ble ført bort,
Huset
ble brent,
Og
ilden fylte hele dalen.
Tusen
mennesker på flukt
Fra
hylende piler vekket meg.
Bare
de hellige lever
Når
lyset kommer tilbake.
Da
er det for sent å velge
Morgenstjernen.
VIND
Et
vindhorn, en harpe.
Se
dagslyset svinner,
Og
kvelden blir kjølig og klam.
Vinden
tar luften med seg
Og
rører i grøten -
Til
søvn og vindharpetid.
Verden
er skapt med måne.
Vinden
drukner i hav.
En
dag skal vinden regjere
Med
uår og krig.
OM
IGJEN
Små
dikt om igjen.
Ikke
noe nytt under solen,
Bare
noen barneøyne,
Og
bikuber på rekke og rad.
Historien
er sann.
De
bygger hus som bikuber,
Og
får plass til alle enslige.
Jeg
har ventet på klarhet,
Og
lener meg til ordene.
Dette
er ikke honning,
Men
en fødselsklinikk
For
nye oppgaver.
VET
IKKE
Ingen
vet alt,
Men
alle vet noe viktig
Som
kan forandre livet, verden.
Om
bokstavene i et bingospill
Strekker
til når jeg skal kommunisere,
Vet
jeg ikke.
Men
bokstavene maler nye tanker
I
fargekartet.
Ordene
er broddspisser i bar jord.
Vi
kjenner dem når vi trør,
Danser
eller underholder.
Ordene
er kraftbobler, som små barn.
Alle
ønsker å bli noe stort.
VÅKNE
Våkne,
og kjenne at dagen er her
Med
oppgaver, glede og latter.
Jeg
føler at noen venter min kraft,
At
livet venter ved porten.
Jeg
våkner og ser at verden er ny,
At
underet i naturen taler mitt språk.
Jeg
møter dagen med sang og spill
Fra
tusen greiner i parken.
Våkne
- og se at verden er god,
At
noen bryr seg om barnet.
De
fattige strever og ser etter lys.
De
rike gir til de sovner.
FORTELLE
Jeg
forteller fra min oppvekst, fra mitt liv.
Når
du gråter vil jeg fortelle til du lytter.
Jeg
har gått mange mil i solskinn og regn,
Og
vinden har gitt meg bør.
Mitt
kongerike er der jeg er født,
Og
der vil jeg dø. |
| Monet-ill. |
No comments:
Post a Comment