STRENGER I VIND poesi 1-2017 Del 6 *Sigve Lauvaas

Marie Lauvås Nilsen (Maleri Nr6)

Del 6.

ORD

Ordene klør i brystet.

De vibrere i kroppen

Og gjør seg til kjenne på papiret

Som glødende eld.

Ordene drysser som lauv i hagen,

Og solen gløtter frem

For å slikke rim av marken.

Ordene danser når våren kommer

Og favner fjell og trær.

Og ordene synger i barnehjerter

Og tikker fra dag til dag.

TEGN

Lysene er tegn fra sol og måne,

Fra navnet over alle navn.

Mysteriet gir seg til kjenne

I tegn og under, i lys over skriften

Og veien vi går.

Tegn på en nyskapt jord,

Eller et synkeferdig skip, 
Er som kjernen i hvert ord 

Som åpner hjerter for kjærlighet.

I begynnelsen kom barnet.

Inn i vår verden, og fikk smake tiden:

Vinter, vår, sommer og høst.

Det er tegn på veien.

Lyset får lauv og gras frem i dagen,

Som speiler verden i all sitt velde.

Mørket viker for lyset,
Som velsigner alt liv med fred.


UT Å GÅ

Jeg går etter min ullgenser,

Min lue og mine votter.

Jeg går etter posten

Og kommer hjem.

Jeg går en tur i parken med hunden,

Og har ingen å snakke med.

Jeg går over naboen sitt gjerde

Til en utsiktsplass.

Jeg går til butikken og kjøper gryn

Og baker og steller meg selv.

Jeg skjuler mitt ansikt, og lukker døren.

Her er ikke plass for to.

SLUTT

Det er slutt på sommeren.

Høsten har evigheten som mål.

Våren kommer med synlig lauvverk,

Og blomst og frukttre i syngende skrud.

Det er slutt på vinterens kalde arm.

Dødens krefter er blitt til liv.

Forvandlingens morgen var jeg i døren,

Og solen kom inn - som en engel,

Og gav meg et kyss.

REGNET TALER

Nå kan jeg tyde regnet sin tale.

Et forunderlig språk.

Det åpnet sin nøkkel for meg.

Regnet taler med trommestikker,

Og sleper seg rundt som en rev

For å krenke sitt bytte.

Regnet taler til meg i vinduskarmen

Og anklager verden.

Det byr seg frem med et larmende blikk.

Og jeg føler meg utenfor,

Våt som en katt.

SYKDOM

Noen gir fra seg sin sykdom

Og andre sprer sykdom som pest.

Sykdom vil hefte ved oss på veien

Som sand i maskineriet.

Vi ber om å gå fri disse plager.

Hvorfor all denne lidelse i verden.

Våre sykdommer tok han på seg.

Vi forstår for sent

Hva som tjener til det beste for oss.

I en verden som hater lyset,

Er sykdom noe vi må leve med.

Sykdom angriper menneskene

Som rust angriper karosseriet.

Bare edelt metall og de hellige

Slipper unna forråtnelse og evig død.

LANDSKAP

Landskaper forandrer seg,

Men fjellene står som en bauta

Og viser vei.

Svunne tider kan måles og veies,

Men dagen i dag vil ingen forstå

Før alt er forbi.

Trærne klatrer mot de blå fjell,

Og menneskene forstår ikke tiden.

Hvert landskap i hjertet blir forvandlet

Når lyset slipper inn.

Når landsbyen synger navnet,

Blir landskapet vakkert som et barn,

Og alle blir rike som konger.

Da kan vi stadig leve i håpet.

Selv om det er høst og vinter,

Er vi omfavnet av lysets hellige arm.

JEG BOR

Jeg bor ved en fiskedam.

Jeg har værelse ut mot en hage

Med fuglekvitter og blomster.

Jeg ser når naboen går forbi,

Og hilser på skogens dyr med respekt.

Jeg bor midt i landskapet,

Og heier på elendige maurkryp

Som innvaderer huset mitt hver vår.

De har sine veier, og sitt gjøremål.

Ingen er arbeidsledig i en maurkoloni.

Jeg bor ved en skog med høye trær.

Snart vil jeg bygge et nytt hus,

Og ser etter materiale, som etter gull.

Her kan jeg finne et værelse

Hvor jeg kan være meg selv en dag.

REISE

Jeg lister meg rundt huset,

Og lister meg inn.

Her har vært så mange spedalske

I denne byen.

De tror ikke på Gud.

Jeg lister meg stille av sted.

Og dørene står åpne,

I tilfelle noen ville komme på besøk.

Jeg lister meg rundt i verden

På jakt etter knuste hjerter.


LYTT

Reis av sted.

Hør ditt eget hjerteslag.

Om du går oppover eller nedover,

Må du være i takt med kroppen.

Ditt hjerteslag er veiviser

Hvor langt du skal gå.

Pakk deg litt ulltøy, og en niste

Med brød og vann.

List deg av sted til fjellet.

Se soloppgangen, lyset fra himmelen

Som alltid følger barnet i oss.

Gå ikke glipp av sangen.

Englene synger for deg.

Lytt etter banking i trærne

Lytt etter trommeregn.

Oppsøk dine kjente og kjære

Før det er for seint.

Lytt etter hjertet, og du ser i ånden

Søsken over alt.

I DAG

I dag får jeg minnes de døde.

Jeg får gå i minnelunden

Og be om en ny fødsel.

De stumme spør etter meg,

Og jeg rekker ut hånden.

Men ennå er jeg her.

I dag går jeg til vinduet.

Dagen speiler livet i hele verden,

Og jeg er bare en fugl i soløyet.

I dag får jeg puste ut, og hvile.

Jeg har mange drømmer,

Og et blikk for Israel.

R.Larssen-Ill.