STRENGER I VIND poesi 1-2017 Del 3 *Sigve Lauvaas

Marie Lauvås Nilsen (Maleri Nr3)

Del 3.

AVMAKT

Jeg kjenner avmakt,

Og er i tvil om mine valg.

Hele livet er en varemesse

Og kroppen er et telt.

Skyene jager over landet

Og regnet pisker mot ruten.

Elven vokser, og søppel flyter

Mot et mektig hav.

Jeg vet ikke hvor lenge vi kan bo

Under disse høye fjell.

Jeg hører plattformen flyter

Så lenge vi kan tjene penger.

Jeg er redd for fremtiden,

Som graver stadig dypere vollgraver.

Folk hilser i skjul, og ønsker

Mer kontroll, trygghet for sitt liv.

SKAM

Ondskapsfulle mennesker

Får sin lønn av staten,

Vel vitende at de baktaler

Og gir falsk vitnemål.

De kan ikke renvaske seg,

Men lever i sin forkledning

Med blod på hendene.

De kan ikke snu.

De klarer ikke omfavne sine egne.

Brutte løfter er deres liv.

De stjeler og myrder andre

I gjerning og i ord. 


SIGNAL

Det lyser signal over hele byen,

Langs veien, og ned til stasjonen,

Der trikken står.

Jeg fyller mitt hjerte med håp

Om å se den hvitmalte hest.

En engel kommer i kveld

Og gjester mitt hus.

Overalt lyser signaler

I fjell og skog.

Hvert menneske er et signal

Om hellig jord.


FJELL

Det er nødvendig å gå i fjellet

Og lytte til det indre.

Våre døtre og sønner må lære

Landskapet å kjenne,

Så ingen går seg vill.

Fjellet fører oss i tankene

Til kulde og frost, til avblåste skjær

Og en øde øy i havet.

Her kan vi etterlate oss spor

Som vi aldri finner igjen.

Fjellet bærer oss morgen og kveld

Til en varde som viser vei.

Vi samler oss ting, og dør en dag.

Men fjellet vekker til liv.

Og solen skal skinne for deg.


BÆR MEG

Bær meg over fjellet.

Vær varsom,

For jeg har en svak rygg.

Vær hos meg når det mørkner,

Og gi meg lys

Så jeg kan lese ditt navn.

Løft meg over grensen til livet,

Og gi meg et rom i ditt hus.

Bær meg over elven som bruser,

Og følg meg de 70 mil.

Bær meg over fjellet, kjære.

Der lyktene lyser for oss.

Gi meg en ring i gave

Når vi skilles ved den gylne port.


ORD

Jeg har et ord.

Jeg lar deg få av mine ord

Så du kan drømme om den ene

Som er budsendt.

Jeg ber om vann og brød,

Og lytter til en fugl i hagen

Som har fire små

Som skal lære å fly i dag.

Jeg sitter i en gyngestol og passer på

En gravemaskin, et barn

Som klatrer på en gammel trapp

På vei til bestefar.

Et ord skal alle ha av meg.

Jeg gir, og anger ikke.

Jeg bærer bud om kjærlighet.

Det er et evig løfte.


SPEIL

Du så deg i speilet

Og var glad i livet.

Din kjæreste kjøper et smil

Og nekter å gå.

Speilet lyser imot oss alle,

Og livet er som en bauta, et fjell.

Vi favner det vakre, og løfter livet

Så alle kan se at vi elsker igjen.

Du hører sirener, og tror det er slutt.

Men etter en time, kan alle gå hjem.

Du lever i speilet som sol og måne.

Du elsker den ene, og glemmer deg selv.

STILLE

Stille kom en glede inn

Og vekket meg med sol på kinn.

En liten stråle fra ditt øye,

Et pust av vår forvandler meg.

Ja, alt jeg trenger for å leve

Er kjærlighet fra hjerte til hjerte.

Du stille fred, kom til meg inn,

Og skap i meg en hellig flamme

Som gir og gir av ordet ditt,

Så vi kan tro og kjenne Gud

Som skaper og gjør under.

SNAKK

Ingen kjenner meg, snakker med meg.

Ingen spør meg om navnet.
Ingen vet hvem jeg er, uten speilet

Som møter meg hver dag.

Ingen er som den ene som vet alt. 


JEG LEVER

Jeg lever, trass prøvelser,

Et annet liv, vevd inn i historien

Fra Abraham, Isak og Jakob.

Jeg lever i Berlin.

Her blir ingen bønner hørt.

De fattige får sin lønn. De rike

Gråter over sine barn.

Musikere og ingeniører blir kvalt,

Forfattere dør systematisk,

Og får ingen grav.

Enhver som er født dør i larmen

Av den oppvåknede slekt.

Jeg reiser meg, og drar ut av byen

Før vogntoget fylles.

Og ingen blir igjen. Jeg lever

På vei til Det lovede land.

ALLTID

Jeg har alltid vært et annet sted.

Mine øyne søker ut. Jeg reiser

Gjennom tåredalen til et majestetisk fjell,

Der jeg kan hvile min trette ben

Og rope til min Gud.

Mørket i øst går nå over alle grenser

Og villeder folk til å tro på løgn.

De stenger dørene for flyktninger og syke

Som leter etter et hjem.

De har ingenting å gi.

Alt som ble tilbake, arven ble valset bort.

Den endeløse marsjen forteller

Europa brenner.

Folket har talt fra en stor arena i Berlin.

Krystallnatten blinker i blod.

GLASSVEGG

Gjennom en ørken

Ser jeg stumme lik.

Jeg vet at jeg drømmer,

Og er tålmodig.

Nedsunket i tanker ser jeg et grufullt følge

På vei til en endestasjon

Med gylne løfter om å bli forvandlet

Fra støv til jord.

Hyklere bak glassveggen

Ser på en blå natt med aske og røk,

Og beveger seg lett.

De har alt i en grønnmalt sekk,

Et hakekors og en hjelm.

Tusen år har gått.

Lidelsen fra øst til vest, nord og sør,

Forplanter seg til Frankrike, Paris.

Der ingen får leve i fred.

Både stjerner og kors blir brent,

Og englene må evakuere de tålmodige

Som har gjennomlevd alt.

JONAS

Jonas ble lydig.

Han vandret i tunge tanker til Ninive.

Synden låg over han.

Stormen hylte fra havet,

Og en stemme ropte

Fra hvalens buk. - Herre frels meg.

Og Jonas ble et redskap, et lys, en engel

Som vekket folket til å snu kappen.

De ville stole på Gud.