Friday, 26 October 2018

STRENGER I VIND poesi 1-2017 Del 5 *Sigve Lauvaas


Marie Lauvås Nilsen (Maleri Nr1)




Del 5.

NAVNLØS

Navnløse nummer i statistikken
Har mange barn.
Et av dem bærer du på dine skuldre.

Du løfter en klode
Og får et svar.
Livet er mer enn et under.

Om vi føler oss fremmede,
Kan vi heve vår stemme til verden.
Vi som er født med retning og mål,
Fløyter så alle kan se oss.


ELV

Elven går, elven går
Over bredden, over slettene
Og motorveien som fører til Rom.

Kom la oss danse mens elven stiger,
Vaske og vaske i hundre år.
Vi vet ikke lenger av høst eller vinter.
Sommer og vår går i ett.

Elven reiser med jord og grus
Og taler med fjellet om grenser.
På veien til havet går elven i foss.
Den smiler og danser for alle.


FRISK

Jeg svømmer meg frisk.
Jeg kan ikke dø når jeg har en tante
Som holder av meg, og gir meg arven.

Jeg svømmer etter en egen plan,
Og øver på tohundremeter.
Jeg kan ikke legge meg til å dø
Så lenge jeg spiser frukt og fisk
Og lever av ordet.


DRØM

Vi som drømmer i høye hus,
Møblerer og pynter livet.
Vi drømmer om barn.

Vi klandrer andre for ingen ting,
Og kommer til slutt
Med drømmer og dikt
Om alt som er gjenbruk i livet.

Drømmen klamrer seg til vår dør
Sommer og vinter som solen.
Vi kan ikke sove uten en drøm
Om barn som rusler i huset.

Først var vi to, så ble vi tre.
I dag er drømmen fire.
Og alle skal frem med kropp og sjel.
Vi blomstrer som barn i livet.


ANSIKT

Vi leter etter et ansikt
Som er vakkert, godt og sant.
Vi leter etter visdom
I øyne som ser alt.

Og er der et ansikt for alle,
Så vil vi ha det for oss.
Vi henger speil i dør og skap.

Ja, alle vegger skal ha speil
Så vi kan finne et ansikt
Vi kan elske, og favne.

Skal vi finne en hånd en dag
Som er god som gull og diamanter,
Da har vi et ansikt med hjertelag
Som passer perfekt i dansen.


VI BEGYNNER

Vi har begynt å si
Det er lenge til jul,
Når nissen kommer med grøten.

Vi begynner å kjøpe honning og ris
Til folk som skal feire
At vi lever.

Vi kjøper en blomst til en fattig bror,
Eller søster som bor alene.
De trenger noe å varme seg på.

Det er lenge til jul for de fleste.
Men på gamlehjemmet feirer de livet.
Og jeg begynner å se
At jul er et ord som lever.


ROM

Det gamle rommet har forandret seg.
De har hengt opp bilder,
Og ved døren er et skilt, og matter
Som forteller alle at her bor jeg.

I vinduskarmen er blomsterkrukker,
Og gulvet er dekket med tepper
Fra en gammel bestemor.

Jeg føler meg hjemme nå.
Rommet er hvitt som et sykehustelt,
Men det lukter godt.

Det gamle rommet har fått nye møbler
Fra en gjenbruk i nærheten.
Alle som kommer på besøk forteller
At salveduken har forandret alt.


LYSER

Jeg lyser som dagen, som stjerner om natten.
Jeg lyser langs veien, på ensomme stier
Der noen går hjem.

Jeg lyser i dansen, til hverdag og fest.
Jeg lyser for noen som ser meg.
Jeg lyser igjen og igjen for en venn
Som kommer – og er så nær meg.

Jeg lyser for slekten, og løfter mitt blikk.
Jeg lyser i hele verden.
Og alle skal lyse ved dag og natt
Som engler som svever der veien er bratt.
Jeg lyser for livet og barnet.


TID

Det er ennå tid
Å gå til den åpne grav.
Graven er tom, og engelen var der
Med budskap om fred.

En åpen grav forteller
Om mysteriet som skjedde den dagen
Steinen ble veltet fra.
Disiplene ville ikke tro før at graven var tom
Før de møtte Jesus ansikt til ansikt.

Salige er de som gir seg til kjenne
Når de har møtt Gud.
Den levende går omkring blant de døde
Og hilser oss – velkommen hjem. 


GAMMEL

Jeg er gammel, og kraften svinner.
Jeg samtaler med fugler og dyr,
Og glemmer å be.

Jeg er angrepet av våkenetter,
Og blar i gamle bøker om romfart
Og verdens undergang.

Det mystiske lyset gjør meg blind.
Jeg kan ikke favne alt jeg ser,
Men griper ordet.

Syngende fugler glir forbi vinduet
Og skaper en lengsel
Om å reise til verdens ende.

Jeg er gammel, og har et navn som lyser.
Jeg trenger en hånd som kan lede meg
Over alle grenser.


Å BÆRE

Hva er det som bærer oss.
Hvem ser lyset?
Hva er det som får oss til å lytte?
Jeg kjenner tyngden av dagen,
Som uroer meg.

Jeg legger tiden bort,
Og en ny tid kommer meg i møte.
Jeg er sårbar, og kjenner frost
Gjennom dager og netter.
Men lyset bærer meg.

Landskapet åpner vårt indre.
Vi er i samme båt.
Hva vi gjør og hva vi vil gjøre
Forteller hvem vi er.
Tiden bærer oss på gullstol.


NÅDE

Gi meg nåde.
Rens meg fra slagg og hat.
Frels meg fra de buldrende skarer
Som bryter ned dine gjerder
Og plyndrer ditt hus.

Lukk opp mine lepper
Så jeg kan tale.
Gi meg et nytt hjerte
Så jeg kan lovprise ditt navn.

Gi meg en villig ånd
Så jeg kan høre din stemme.
Hold din hånd over meg,
Og la meg få bo i de levendes land.

Jeg setter mitt håp til ditt navn.
De rettferdige skal se din frelse.
Jeg søker tilflukt hos deg,
For du er min havn i nøden.

Dine ord følger meg alle levedager.
Der finnes ingen, uten deg.
Du er min hjelper.
Var jeg sulten gav du meg mat.
Rens meg fra synd,
Og gjør meg til en tjener i ditt folk.
Lær meg din visdom
Så jeg kan se ditt ansikt
Og følge din vei til evig liv.


SYNG

Syng for Herren.
La oss lovprise den ene
Som har skapt alt.

Syng i jubel, mitt hjerte,
For han har sett til sitt folk
Og løftet barnet.
Og jeg er den minste av alle.


LYS

Lyset i rommet
Er ikke som lyset i skogen.
Lyset har sine ritualer.
De kommer når de vil.

Jeg vil leve i lyset
Som en bokstav lever i alfabetet,
Som et ord lyser i teksten
Som gir mening for livet.

Lyset er en bror, en søster,
Som har innsikt og kunnskap
Om alt mellom himmel og jord.
Lyset er budskap om fred.


INGEN

Ingen forfatter kan skrive
Om det de ikke vet, om brød og vin
Og helbredelse fra kreft.

Ingen kjenner kreftene som regjerer
Og skaper trøbbel i maskineriet
Som er skapt av Gud.

Ingen har nok lys til å avdekke
Hemmeligheten bak livets gåte.
Ingen fortjener den hellige nattverd.

Ingen kan leve i et kloster
Uten bøker til oppbyggelse og visdom.
Ingen forfatter kan skrive navnet
Uten å bli grepet av ordet som forvandler
Alt av nåde til evig liv.


  
Marie Lauvås Nilsen (Maleri Nr1)

No comments:

Post a Comment