 |
| Foto-ill. |
VINDEN
RIR
RIR
BØLGENE
POESI
2006
Sigve Lauvaas
Nobel forlag
1.
HENDER
Med
begge hender åpner jeg
Det
tyvende århundre.
Og
vinden feier gatene
Og
bærer trærne bort.
Hender
klamrer seg til livet
Som
edderkopper til sitt nett.
Veiene
er mange på jorden,
Og
jeg er på hjemvei.
Med
vinden flyr jeg viddene
Og
hendene styrer lasset.
Jeg
står ved siden av elven
Som
grenser øst fra vest.
Med
begge hendene er jeg åpen
For
vær og vind.
Jeg
holder stø kurs i rommet
Under
fullmåne og morgensol.
EN
GANG
En
gang kom vi.
Nå
vender vi tilbake.
Honningbiene
flyr med vinden
Og
vekker gamle minner.
I
bakgården ligger en skygge
Og
holder melken kald.
Solen
fletter korger
Av
strå og halm.
Menneskene
går i skogen,
Og
bygger hus.
Byene
vokser på jorden
I
natt og sol.
TRYGG
Kjenner
meg trygg
Til
å skrive om livet,
Som
blir formet
Med
oppturer og nedturer,
Værskifte
og årstider.
Jeg
kan ikke bare tenke
På
leseren,
Som
sitter i en stol og leter
Etter
gullkorn.
Ordene
er aks jeg fant langs veien,
Små
bilder jeg bretter ut
I
månelyset, i dagslyset,
Overalt
der mennesker bor.
Og
dikteren skriver ordene
Til
en samling
For
statsarkivet,
Og
hviler trygt til en ny dag.
TIDEN
Ingen
kan rokke ved tiden.
Den
har stor makt.
Og
en time er en time uansett.
Vi
trenger den tiden vi har.
Aldri
har vi noe tid til overs.
Den
gylne tid er om natten
Når
alle sover.
Tiden
er nådeløs.
Den
brøyter seg fram
Som
en veldig plog.
Den
går som et evig tidsur
Og
tikker våre liv.
Tiden
holder kontrollen
På
kloden vår.
Den
gir seg selv – som en mor,
Og
fører slekten videre. |
| (Illustrasjon) |
No comments:
Post a Comment