SPRÅKET LEVER Poesi 2017-5 Kp 5 *Sigve Lauvaas

K.Kielland-Ill.L

Kp5

FLYKT

Vi flyktet fra et land.
Kom, søster, så kan vi le

Av alle som plyndrer og dreper.

Vi kan ikke leve en dag

Uten å høre om flyktninger.

De brøler i gatene, på torget,

Og går over alle grenser.

De flykter fra fattigdom, krig.

De binder seg til hverandre

Og formørker verden.

Flykt, søster. Flykt fra larmen

Til stillhetens hus. La oss bygge

En ny fremtid med gitar og latter.

Verden må ikke tæres bort.

Vi søker et fedreland.

Vi søker Gud.

LES

Les i hjertene

Som svirrer rundt forgjeves.

Les fjell og fjord, hav og land.

Se, jorden skal bli til støv igjen.

Les hjertene, og lær dem å tro.

Gi håp i håpløshet, og tro i mørke.

Les tiden som renner over oss

Og bærer oss på vinger.

Språk er liv, åpne armer, lengsel.

Min tunge er for å tale.

Fra hjerte til hjerte skal vi se

Skriften på veggen mot evigheten.

FRED

Født av en kvinne,

Ble til et slektsledd, en grein

Som ble borte i vrimmelen.

Kom til sine egne.

Fred over denne byen, landet,

Menneskene som løfter stjernene

Høyt - som en melkevei

Over alle mennesker.

Fred over ditt hjerte, dine hender

Som favner en hel verden

Med kjærlighet. Fred.

Det er ordet som vokser.

Fred med alle greiner, åker og eng.

Barn som leker i parken,

Fiskeren. Alle som fødes i dag, og siden.

Priset være ditt navn.

ALT ER MULIG

Hva heter du?

Alt er mulig. Kunstner, Frisør,

Baker eller Bonde?

Du er et menneske med tome hender

Som våkner i livet, med et hjerte

Som åpner seg som en blomst.

Du fester blikket på stjerner,

Og ser over alt.

Dine tanker bærer deg til Paris,

Jerusalem, Praha.

Graven er tom. Du er der en dag

Og hører et kor med tusen stemmer.

Den greinen som var revet løs

Er kommet tilbake.

Alle navn skal skrives ned i boken.

Alt er mulig for den som tror.

Knoppene springer ut. Treet bøyer seg,

Og blomstene falmer og dør.

Som menneske troner vi i verden,

Og velger mellom mørke og lys.

Vi elsker og hater, til gravene åpnes

Og vi kan se Gud.

HVER DAG

Vi blir traktert været.

Hver dag, gjennom alle årstider,

Tar vi imot det vi får.

Skulder til skulder går vi mot graven,

Og legger sommeren bak oss.

Vi ser frem mot en ny vår.

Vi blir traktert snø og is.

Vinteren er lang og kald i nord.

Hver dag må vi takke og be.

Vi er dine barn, søster og bror.

TID

Se, solen går ned.

Tiden trakterer meg ny tid

Gjennom dager og netter.

Skogens lystige rop

Holder meg våken. Jeg puster

Gjennom årstidens bladverk.

Du kan trygt gi meg frukt,

Og all jordisk gods.

Mine øyne er ikke sløvet,

Men jeg hungrer etter lys.

Av mudderet kryper stjerner

Inn i vår verden. De kommer

Med våre navn, øyne og ører.

Vi famler i tiden, langs egget

I søvnløse netter med ordet

Som et flammende gitter.

Vi ber om visdom og nåde.

  

OPP

Jeg vikler meg ut av hylsteret,

Skjelver i kroppen,

River meg løs av tiden

Og går til grunne i drømmen.

Jeg våkner og ser gjennom vinduet

En fugl gli over taket.

Et ord fra skapelsen dukker opp.

Jeg er ikke alene om alt.

Stavelsen skifter, ordene bøyer

Greiner på treet, kjærligheten vinker

I skåler av melk og honning.

Jeg har munnen full av takk.

FORANDRING

Tiden former folk og land.

Språket er i forandring.

Vi lever i fremtiden

Og går i en rulletrapp,

Tynget av nøkler.

Vi leter etter ord for å låse opp

Kjærlighetens knute.

Våre tanker strekker seg i sol og vind.

Vi lever på kanten av stupet,

På fremtidens rullebane.

Våre ansikter smelter i massen

Og blir forvandlet.

Vi kjenner oss ikke igjen.

Men tiden dekker alle sår.

En dag er vi lys for hverandre.

SPEILET

Etter førti år, seksti.

Livstreet strekker seg

Før bladene faller til jorden.

Det føles lettere.

Vi har en mor, en far, og søsken.

Vi svømmer om kapp med tiden

Og kjenner hverandre på språket.

Blodet forteller hvem vi er.

I denne morgen kan vi seile,

Lese skriften som en vimpel

Som viser vei for livet,

Feste blikket på evigheten,

Speile vår skaper i ordet, vokse

Som en stjerne på himmelen.

SYNLIG

Du er sangeren.

Synlig flagger du på veien, i livet.

Fløteren er ferdig med sin jobb.

Tømmeret er kledning på huset

Der du bor.

Barnet bestemmer ikke,

Frøet bestemmer ikke.

Skaperen skapte mann og kvinne,

Og de oppdaget hverandre.

To hjerter under samme tak

Kan bli til en hel slekt.

Noen melder om oversvømmelse,

Innvandring, folk på flukt.

Hvor vil du bo?

Hjertetrådene henger sammen.

Vi blir flere.

Voldsspiralen er en skygge.

Vi haster forbi med tog eller fly.

Mange kjører i bil.

Det brenner i Sverige. Det lyser.

Himmelen er rød som blod.

KORN

Jeg husker kornet ble sådd i jorden,

Potetene ble sådd…

Jeg husker høsten fra morgen til kveld.

I denne fasen av livet var alt trygt.

Jorden gav av sin grøde.

Kornet ble brød. Ordet ble til korn

Som flere og flere fikk smake.

Og menneskene voks i alder og visdom.

Kornet slo røtter til liv overalt.

I dag skinner solen.

Og barnet i krybben er Gud

For levende og døde.

SPRÅK

Språket er kunst.

Det er ikke billig eller dyrt,

Men en del av oss.

Vi er vevd inn i språket

Som massen er blitt til et fjell.

Vi rir språket så lenge vi lever.

Ordene kommer fra fjernt og nær,

Og løfter oss til å se.

Vi lytter til lyden i ordets struktur

Og tolker og maler et bilde.

Vi er kunstnere, du og jeg,

Og hører til en forunderlig slekt.

Vi har masker og briller,

Og soler oss litt

I glansen av stjerner og måne.

I.Horpestad-Ill.