 |
| H.Sørensen-Ill. |
Kp.3
MUSIKK
Dikt meg
et ord uten skyer og regn.
Dikt meg
musikk fra ditt hjerte.
La havet
bruse som en frodig elv.
Dikt meg
en stund ved ditt alter.
Dikt
livet, og speil hver dag som går.
La dørene
være åpne.
Dikt av
vellyst. Se tidens tegn.
Og
himmelen stråler av glede.
Du skal
ikke gå alene i kveld.
Ditt navn
er skrevet i stjerner.
Som
fuglen flyr, skal du fly din vei
Mot de
evige, høye himler.
KVELD
Kvelden
har nok med sitt.
Den
legger sine vinger over jord,
Og
smykker menneskebarnet.
Gull og
sølv skal den vesle få
Når solen
stiger av havet.
Om
kvelden er mørk, skal det tennes lys.
Ingen
krok skal forsvinne.
Jeg
hvisker et navn, en kjær melodi.
Så kommer
en venn og banker på.
Og snart
strømmer musikk i salen.
Landskapet
gir oss en duft av vår
Når
seljegreinene grønnes.
Snart
spretter en hare, en tiur slår ring
Om den
som i tiden får møtes.
Og månen
er glad i alle.
NYTT ÅR
Det kimer
Og
nyttårsrakettene hviner av sted
Til de
slukner ut.
Det
ukjente er en mulighet.
Det kimer
for alle barn. -
Og vi
skal slokne når tiden klippes
Og
sporene hviskes ut.
Det kimer
for oss morgen og kveld.
Ved
fødsel og grav er kiming.
Hvert
kapittel i livet er en gave, en frukt
Av
nyvunnet kjærlighet.
Det kimer
til glede og sorg i dag.
Vi møter
oss selv i døra.
Speilet
vi var, skal speile igjen
I nye
slektsledd, i tusen år.
Og folket
går etter stjerner.
TID
Natt og
dag fyller våre liv.
Hver
kveld er en flammende tanke
På vei
til et hvitmalt hus.
Der
sitter en gammel gubbe
Og
skriver om været, og spiller fiolin.
Tiden
lyser i måne og sol.
Stjernene
lyser på stien for oss.
Vi
vandrer over mo og myr til nye eventyr.
Vi hilser
våren med en sang,
Og takker
Vårherre for maten.
FLYTTE
Å bo i
blokk, er greit nok.
Å ha et
hus med plen, gir utfordringer.
Her er
plass for to,
Og
poteter skal alle ha.
Vi
flyttet for å plante blomster,
Se våren
med tusen øyner.
Her er
vokster, alderdom og grav.
Alle har
sin tilmålte tid.
Å leve
har sine fordeler og ulemper.
Vi ser
himmelen fra vinduet.
Vi strekker
oss etter det som er foran,
Og bøyer
oss for Gud.
LAND
Når vi
har nok land til å brødfø familien,
Så kan vi
være lykkelige.
Ord og
spill får vi ta med på lasset.
Det som
er viktig er hjertespråket.
Den som
lytter, hører engler.
Bestefar
hadde to i rommet,
Og to på
åkeren.
Bestefar
dyrka jord, og far dyrka
Til å så
korn og poteter.
Det var
en scene før snøen kom
At far
vakna til bjelleklang.
Sauene og
lamma var komne til gards,
Og ingen
var sakna.
Vi låg
der tause.
Det var
som vi takka Vår Herre for livet,
Og hørte
et usynlig instrument.
Det var
vinden, og bølgene fra havet.
MUSIKK
Kanskje
Gud er i musikken som taler til oss,
Sa
presten en dag i påsken.
Vi rir på
en bølge av hat og vold,
Og
glemmer vårt eget våpen.
Kjærligheten
overvinner alt.
Vi
trenger ikke skjelve og gråte.
Hans barn
er bønnhørt. Vi hører til
Familien
til Jakob og Johannes.
Vi blir
velsignet av musikkens kor
Som
synger så vakkert om barnet.
En dag
skal vi løfte en krone av gull
Og heise
det himmelske flagget.
TID
Alt har sin tid, er skrevet.
Om vi
streiker, så er vi i verden nå.
Tiden kan
ingen røve. Den er hellig
Som vår
egen kropp. - Vi er støv,
Tross all
vår gjerning. Vi er barnet
Som
venter på næring, -
Så vi kan
reise oss, og begynne å gå.
Tiden er
en gave for livet
Vi skriver
på jord hver dag.
Hvert
steg er en liten reise
Mot det
uendelige, det evige lyset
Som åpner
porten til Jerusalem,
Der
engelen åpner vår grav.
Alt har
sin tid. Vi lever
Og holder
tiden varm.
Så lenge
solen og stjernene skinner,
Kan vi
håpe å treffes igjen.
Men alt
har sin tid, er skrevet,
Og målet
er himmelen.
ORD
La ordene
forme din hverdag til fest,
Og se hva
du har i vente.
Når solen
skinner er du en gjest
På vei
til de skyhøye tinder.
Her leser
du ordet og bøyer kne
For dagen
som snart er omme.
Alle som
en må være med
I koret -
for høst og sommer.
MUSIKK
Musikken
kommer naken og rein
Inn til
vår sjel med kraft.
Alt lever
som spirer og gror i dag.
I morgen
er kanskje livet tapt.
Jeg
kjenner en himmelsang.
Tonene
vugger ved dag og natt,
Og vårregnet
setter spor
I
kjøkkenhage og blomsterbed.
Og
fuglene synger om livets reis,
Om
vennskap og kjærlighet.
Ordene
forteller om alle oss
Som
strever med veien og målet.
Lasarus
våknet til liv igjen
Av
kraften som Jesus, Herren gav.
Nå hører jeg
sus av engler.
DIN HÅND
Ordene er
flyktige som fugler,
Griper
din hånd og flyr
Med breie
vingespenn over hele jorden.
Ordene er
ensomme i seg selv,
Men
griper hjertet til menneskebarnet
Og løfter
det høyt over alt.
Ordene
holder din hånd og flyr
Inn i det
ukjente, i tidens mektige hjul,
For å
lyse opp verden med blomster.
LYTT
Jeg hører
duene kurrer,
Og lauvet
risler.
Lytt til
vindens harpetoner.
De letter
sjelen
Og du er
ung og ny igjen.
Jeg hører
bølgene surkle i strandkanten
Mens
bestemor sitter ved rokken.
Snart
skal det bli en ny genser
Og nye
ullsokker til alle oss.
Lytt til
sangen i skogen.
Fuglene
har fest.
Jeg
undrer meg over alle lydene
Som gjør
naturen levende.
Livet er
en duft av kjærlighet.
BLOMSTER
Blomstene
forteller på sitt språk
Til alle
som går forbi.
Det
tikker og ler i grøftekanten
Langs
stien til Moria berg.
Blomstene
er en klokke som går
I
allslags vær.
De
forteller om mitt liv, og ditt liv
Fra
begynnelsen til slutten.
Hvordan
har du det egenlig i dag,
Spør
blomsten, og smiler.
Du kan
være oppmerksom og se.
Blomstene
har øyne over alt.
FRED
Freden
kommer til Alders hvile.
Beboerne
tenker på barndommen
Som ble
borte i horisonten.
De har
ikke angst, men ser fremover
Til
frokost, middag og kvelds.
Hvorfor
maler ingen folk som sover,
Og som
snorker med armene i kors?
De tenker
fred, men glemmer
At freden
har et ansikt, en sjel.
Vi går
omkring med rastløse kropper
Og
lengter etter å høre til.
Vi er
opptatt av å bli anerkjent
Og løftet
av dem som er født på ny.
Vi skal
ikke bare danse, men synge
Ordene
som kommer inn i vårt liv.
Vi skal
løftes av stjerner og måne
Til et
univers med fred og evig lys.
 |
| H.Sørensen-Ill. |
No comments:
Post a Comment