SPRÅKET LEVER Poesi 2017-5 Kp2 *Sigve Lauvaas

Bok-musikk-Ill.

Kp2

KONGE

Min ånd fryder seg.

Jeg vil lovsynge hans navn.

Alle barna vil danse

Og hele jorden vil lyse.

Kongen kommer i dag.

Vi venter en som er høyere enn sol,

Fastere enn fjell.

Kongen har miskunn å gi,

Nåde for hele vårt liv.

KVINNE

Hun levde i sin verden,

Var opptatt med sine gjøremål

Og var ikke bundet til noen.

Så møtte hun Jesus

Og ble forvandlet i et nu.

Hva hadde skjedd med kvinnen

Når hun drakk av vannet?
Hvilke ord gav henne løsning,

Så hun kunne vende om?

Hun visste hun levde i mørke.

I et øyeblikk fikk hun se klart

Hvem som er Verdens lys.

ORD

Et ord kan felle en dom,

Et annet kan helbrede en blind,

Eller reise opp en lam mann.

Et ord kan vi ta imot

Eller forkaste som søppel.

Vi må behandle ord med verdighet.

Det kan farge resten av vårt liv.

ÅPNE

Åpne seg nå

Som gras og lyng,

Som blåveis og snøklokker.

Åpne sitt ansikt

Så solen kan skinne inn.

Du kjenner deg sterk en dag

Når du har mottatt blikket

Av en kjærlig far.

Du kjenner deg elsket,

Og er omfavnet av engler.

Åpne ditt hjerte

Så alle kan se hvem du er.

Vær modig og sterk,

Og øs av den hellige kilde

Til alle du møter i dag.

STILLE

Stille som en blomst,

Som gras og lyng.

Vandre stille i mark og eng

Og kjenne lukten av vår,

Og vite at noen elsker deg

Høyere enn stjerner.

Stille som dagen kommer,

Går solen ned i vest.

Dine tanker streifer ubemerket

Barndommens rike

Med åpne armer, et åpent sinn.

Du lyser som en blomst.

Stille springer lauvet ut.

Om høsten reiser det i vinden.

Stille skifter mørke og lys,

Og menneskene lever sine liv.

Men snart er vandringen over,

Og snøen dekker alle spor.

TEGN

Tegn i tiden.

Tegn i sol og måne.

Åpne øyner, og lukkede øyner.

Noen er blinde, andre døve.

Men de seende opplever

At noe skjer akkurat i dag.

I vår tid buldrer massene,

Jorden skjelver,

Og stormen bryter løs.

Noen har blikk mot himmelen,

Andre kan ikke se signalene.

Ekstremvær i dag er et tegn.

Vinden blåser dit den vil,

Og ingen vet hvor den farer.

Familien er i oppløsning,

Folk vandrer for å finne lykken.

Land etter land bryter sammen.

Uår og hunger, krig og sot

Roper i alle kanaler.

Guds navn blir sjelden nevnt.

Mange vil kvele sannheten.

Falske nyheter florerer,

Og folk lever i Sodoma, åpenlyst.

Jødene har funnet sitt hjem,

Og tiden renner som vann.

Alle må være våkne og reiseklar,

For ingen vet når Herren kommer.

I BEGYNNELSEN

Kan du bli inspirert av ordet?

Som en soloppgang kom det til oss,

Og gir oss oppskrift for hele livet.

Hvert ord er som en åpenbaring.

Den som tar ordet til seg,

Skal leve om han enn dør.

BYEN

Hvordan ser byen ut

Etter alle disse bombenedslag?

Hva kan vi vente oss,

Med fiender som larmer dag og natt?

Hvor er byen vi reiste ifra,

Og når kan vi vende hjem?

Hvem kan vi le og gråte med

Av alle som hørte til i denne byen?

Kirken er et seilingsmerke fra gammel tid.

Kanskje en bauta av Hellig Olav

Kan gi oss trøst?

De døde har nok med seg selv.

Byen vokser i morgenglans.

Alle vil bygge nytt på gamle tomter.

Kongen har en drøm om en vakker by

For hele Norge, så lenge det heter i dag.

NOVEMBER

Himmelen er klar og kald.

Månen lyser i tunet.

Orgelbyggeren har spilt sin vin.

I kveld er Gråkallen våken.

Skogen summer i dur og moll.

Natten stemmer sine piper.

Den som har kjærlighet til Gud

Har tusen søsken i livet.

Vinden rusker i vegg og tak,

Og Pus piler hen til sin låve.

Gråkallen danser med jenta si,

Og stjernene stråler som barnet.

ORD

Ordene har et ansikt, et språk.

Ordene er en tanke, et uttrykk

For skrifttegn - som rulles ut

Som en rød løper.

Under lesningen kommer ordene

Inn til oss, og forteller, maler,

Og spiller på mange strenger.

Ordene lyser i farger.

Ordene varmer, og helbreder

Den som går med et sårt hjerte.

Ordene gir oss tid til å tenke.

I begynnelsen skapte Gud.

HØST

Hvordan kan vi høste

Det ingen sådde?

Kan et fjell bli til av seg selv?

Frukten må modnes.

Kornet vi sådde må dø

For at et nytt aks skal spire frem.

Som barn modnes tiden

For en høst ingen kjenner.

Men den som tar vare på sitt hjerte,

Vil finne hvile i ordet.

Høst er en skygge av døden.

En tid til ettertanke.

Ditt navn skriver historie hver dag.

  

UTE

Kafeen er tom.

Ute uler en sirene.

Regn fra vest.

Gatene renner i vann.

Noen går hånd i hånd.

Ute er det kaldt, råkaldt.

Alle lys seiler.

Maria har fått et barn.

Livet strekker seg.

Hele verden er i rommet.

Kirken lyser fra små vindu.

Det er julenatt.

FERIE

Vi pakker kofferten

Og reiser i tid og rom.

Vi oppsøker mylderet, storbyen,

Og låser oss inn på et hotell.

Her skal vi bo, og trekke pusten.

Vi er moderne, og trenger hvile

Og nye opplevelser, et nytt vindu

Å speile oss i.

Vi lever i tidens flyktige boble,

Og vet ikke hvor vi lander.

Reiser vi mot vest, blir det sol.

Reiser vi mot øst, har vi regn i sikte.

Alt strevet er forgjeves.

Formuen forsvinner i tidens mølle.

Vi er utstyrt med øyner og ører,

Men klarer ikke fange signalene.

Å VANDRE

Å vandre i ørken

Med blikket mot himmelen

Åpner en dør

For engler og Gud.

Å stampe i myr

Med tro og tillit,

Vil føre deg over havet

Til Det lovede land.

ØVELSE

Med lys i hjertet

Kan du åpne dører.

Med varme hender

Kan du helbrede din bror.

Når ordet taler, må du lytte.

Gi aldri opp under stjernebru.

Ditt ankerfeste er ord og nøkkel.

Din stav er veien til evighet.

SANNHET

Vi leter etter sannheten.

Vi søker den levende, den opphøyde,

Vår frelser og bror.

Vi søker i ordet etter varme og lys

Som kan gjenskape vår jord

Til en fruktbar hage.

Vi søker etter en ny dimensjon,

Hvor menneskene lyser

I kraft av ordet – i vår tid,

Og bak forhenget.

KOM TIL MEG

Kom til meg nå,

Kom til meg nå.

I denne stund er himlen blå,

Og stjernene er mange.

Kom med ditt smil

Og gi meg kyss.

Til Afrika er tusen mil,

Og vi skal bli forlovet.

En dag så danser gamlemor,

Og gamlefar skal vinke.

De bor nå i en nyreist blokk,

Og ser trafikken minker.

Snart er de ensomme, de to,

For ingen kommer lenger.

Kom til meg, du som kjenner oss,

Og følg oss så til graven.

MØRKE

Mørke grupper, mørke folk

Roper inn fra gaten.

Mørke skygger beveger seg

Rundt og rundt i byen.

Mørke bargrunnsbilder gir ingen trøst.

De taler som i flokk.

De ler og gråter, tuter inn

Gjennom ørsmå grå ventiler.

Langsomt møter vi alle

Som vil gi oss mørke tanker, ord,

Som skyer, hagl, storm, orkan.

De knekker hele verden ned,

Og verden brenner opp.

R.Larssen-Ill.