ORD MUSIKK Poesi 2017-7 Kp4 *Sigve Lauvaas

H.Sørensen-Ill.

Kp.4

SUS

Sus av elv, av hav og skog,

Sus av myr og eng og mo,

Sus i ospeblad og lyng

Gir lengsel gjennom natten.

Veldig mørke, veldig hav av stjerner.

Himlen stråler ned til oss,

Og skogen suser mektig som en elv.

Jeg sitter ved et vindu.

Jeg bare ser i vilden sky

Og legger mine planer

Mens vinden driver regn og sol

Igjennom alt - i bygd og by.

Jeg hører vinden taler.

MORGEN

Hver morgen hører jeg

Noen som tripper i tunet.

En katt, eller gås fra et annet land.

Jeg hører de hvite engler

Som klapper og synger om jul.

Jeg kjenner musikken fra langt tilbake.

Slåmaskinen ruller og tiden går.

Kornet blir modent, og mølleren maler.

Så blir det brød for liten og stor.

Hver morgen går jeg en tur etter frokost.

Jeg rusler i vei med stav og hatt.

Når været er bra går jeg innom en frue

Som elsker å prate om levende vann.

  

TIL MITT BARN

Hun holder hele sin hånd rundt min finger,

Og vi vandrer sammen i hagen nå.

Hele livet skal vi høre sammen.

Men hun vokser fra meg en dag.

Jeg blir gammel i hennes øyner,

Og en dag er hun reist sin vei.

Men slekten er limet som holder.

Hver generasjon er på vei mot et mål.

BARNET

Barnet blir ikke borte.

Der kommer stadig nye til.

Hver lyd i huset er en ny begynnelse.

Skaperen skapte, og jorden ble til.

Vi hører stormen suse,

Men vet ikke hvor den går.

Stillheten kommer omsider, en dag,

Som en pause fra alt som har skjedd.

Barnet vokser fra redet,

Og begynner å rydde sitt bo.

Det strekker seg mot stjerner og måne.

Så en dag er barnet vårt blitt mor.

Det rusler i hagen, på stien.

Et barn leker gjemsel med Gud.

Det maler et bilde av skaperens kraft,

Og vokser inn i en ny generasjon.

  

BROR

Du er en kjær og ekte bror.

All din gjerning lyser klart.

I en mørk og stille natt

Ble du født til denne jord.

Og med kraft og vilje ble du

Løftet av en kjærlig mor.

Engler sang og søsken klappet

Som nå fikk en ekte bror.

Du skal lære, og vi lærte.

Alle gikk med store skritt.

Opp og fram var dette språket.

Fader vår var livet ditt.

Lærer ble ditt yrkesvalg.

All den tid som gikk til kunnskap,

Renner nå i livets bekk.

Lykken er å ro mot målet.

Vi må leve mens vi lever,

Blomstre selv i alderdom.

Du er bror av alle søsken,

Lys og kraft fra Jakobs brønn.

DAGER

De gavmilde dager,

Da jeg ble salvet av krefter

Fra himmelens Gud,

Da gnistregnet flammet i tak og vegger,

Og jeg var alene med Ordet som talte

Og gav meg en lekse om liv.

Da våknet jeg som et groblad og så

En deilig og våryr hage.

Her kunne jeg bøye meg ned og be

Om kraft til de kommende dager.

LYTTER

Mot slutten skal jeg lytte etter bølgene

Og det evige drønn fra havet.

Jeg skal lytte etter Bach og Beethoven

Og trille min koffert i nattens lys.

Her skal jeg ligge og skrive mitt navn

Inn i en grønnkledd jord.

Jeg skal lytte til bølgene tar meg med

Og gjemmer meg som et barn.

MUSIKK

Jeg ser deg under sengen

Og i himlingen under taket.

Jeg ser deg i smerte og sorg over livet

Som raste i en frodig elv.

Jeg ser deg som ånd over alle skyer,

Og nær oss - som lever bak gitter og lås.

Du forvandler min skjelvende streng

Til en glad melodi, før solen står opp.

Jeg er naken og lytter til dansende engler.

De er hvite som svaner i blå melodi.

Jeg er renset for alt som er slagg og skurv

Og bøyer meg ned ved Himmelens port.

Jeg ser svake og sterke gå hånd i hånd,

Mens sjelene roper og fløyter i hagen.

Lyset forvandler vår kropp til et tegn

På hva som skal skje når Gud -mannen kommer.

Jeg hører musikk fra de første i rekken.

Snart synger den hele hopen i kor.

Blinde og døve, halte og syke blir løftet i skyen

Som elskede barn til den evige jord.

LIDELSE

Lidelsen måtte jeg bære.

Tidens underfulle reis forteller alt.

Dans og spill var ikke nok.

Ordet lyser i ditt ansikt.

Du er fri i Jesu navn.

ORD

Ordene stikker seg frem over alt

Og går aldri til grunne.

Så lenge det finnes liv på jord

Kommer ordene til å springe.

De hopper og danser og følger med

I alle steg vi tar.

Ordene gir oss ansvar og kyss

Og forteller oss hvem vi er.

VÅRE LIV

Lyset følger våre liv

Fra begynnelse til slutt.

Det lyser i blått fra himmelhav,

Og barnet skinner som gull.

Det lyser i våre liv fra fjell,

Og følger oss på vår vandring.

Lyset er sjelen som lyser opp

Og skjenker tro og visdom.

STILLE

Uten at noen vet det

Vender jeg det andre kinnet til.

Den som trør mold og lever på jord

Lengter til en annen tid.

KLAGE

Jeg klager ikke.

Klagesangene er ment for andre.

Historiens lepper forteller i by og land.

Menneskene lever midt i det,

Og spirer, og åpner sitt hjerte for tro.

Vi sover ikke,

Men er tynget av tanker.

Vi klager ikke. Vi møter til festen

For liten og stor.

Tilgivelse gir håp til å leve.

Vi klapper, og løftes som barn i det blå.

Vi sløves i solen som blomster i hagen,

Men gløder av renhet, velsignet av Gud.

HAV

Havet låser sine fanger,

Holder stammen tett til seg.

Som en grå og mektig bølge

Kommer havet som en skygge.

Den vil speile seg i deg.

Lyset blinker, havlanterner

Gir et varsel til et skip.

Alt som sover inn i bølger,

Våkner opp i paradis.

Havet spiller sine strenger.

Du er med og klapper takt.

Havet brøler, maler, roper

Frihet over alt på jord.

Brorskap, kjærlighet er målet.

Havet spiller opp til dans.

Visdom, kunnskap bygger huset.

Havet seiler uten stans. 

  

ORDENE

Ordene skaper liv i oss.

Musikken løfter vår sjel.

Vi renses, og bæres av engler og Gud

Inn i en verden av lys.

Ordene følger oss på vår vei,

Så langt som tiden gir lov.

Så møtes vi kanskje i Paradis,

En kveld før klokkene slår.

Ordene taler og synger i oss,

Og gir oss det daglige brød.

Vi søker visdom mens det er dag.

Og alt vi eier må vi gi.

SYNG

Når småfugler synger, synger jeg med.

Tonen åpner mitt hjerte.

Gras og lyng skaper glede og fred.

Jeg ler og klapper takten.

Solen varmer min nakne kropp

Og løfter meg opp i skyer.

Vinden svaler når solen er varm

Og vekker min sjel som en våryr kalv.

Jeg takker for livet og sangen.

LYS

Barnet venter på lyset.

Skogen ber etter sol og varme

Og klynger seg sammen som gras og lyng.

Når lyset stiger og skriver sitt navn

På fjell og dal, over alt der vi bor,

Da våkner menneskebarnet, og synger om jul.

R.Larssen-Ill.