 |
| H.Sørensen-Ill. |
Kp3
HÅP
Det går mot jul,
Og håpet er i våre hjerter,
At det må bli fred.
Vi går omkring på jord,
Og håper at alle snart må se
At lyset er et ord til oss
Om kjærlighet.
Håpet må vi aldri miste.
Gjennom natt og tåke
Kan vi se et lys.
Der er et øye høyt der oppe
Som følger med,
Og gjør oss til en blomsterkvast
Når tiden krever det.
Hvert ord, hver tanke, alt vi gjør
Skal veies snart, og måles.
Hvem er vi da, som gikk i lag
Med håp om fred
For alle verdens millioner.
Vi hører krigens larm og hat,
Og vet at jorden brenner.
Snart må vi reise. Det er jul.
Og vi har rene hender.
Fra fjellets topp kan alle se
En stjerne i det fjerne.
Gud sendte lyset til oss ned.
Og det skal alltid brenne.
Å LØFTE
Du løfter meg.
Du bærer meg høyt.
Mine lepper priser ditt navn.
Jeg vil fortelle om din storhet,
Dine mektige gjerninger
Fra slekt til slekt.
Alt er dine henders verk.
Du favner meg, og løfter meg.
Ulykken skal ikke nå meg.
Mine føtter står på hellig grunn.
Konger fra fjerne land kommer
For å se og høre.
Da spiller dine engler på harpe
Og opphøyer ditt navn.
Du løfter meg høyt.
Jeg er din sønn fra opphavet.
Du har gitt meg visdom og lykke.
Evig er dine lover.
Jorden er full av din herlighet.
Snart kommer du i skyen.
Og alle folkeslag skal tjene deg.
Ondskapen skal bli til støv.
Dine tjenere skal lovsynge ditt navn,
Og møte deg når du kommer.
Tro, håp og kjærlighet skal fylle våre liv,
Og lyset skal omslutte oss
Fra evighetens kilde.
VIND
Hvem kan si noe sikkert om vind?
Kanskje rusker den i håret,
Kanskje rusker den i håret,
Eller passerer forbi?
Hvem kan organisere kreftene i naturen,
Sånn at alt blir likevekt
Og ingen katastrofe inntreffer?
Hvem er konge over levende og døde,
Uten han som har skapt alt?
Bølger på bølger slår havet,
Og båtene søker havn.
Vinden er uregjerlig.
I natt kan det skje et under,
At alle blir berget i land.
Og jeg skal lyse fra min post
Og ta imot de fremmede
Med tørre klær og brød.
GRUNNVANN
Når grunnvannet svikter, er vi i fare.
Mirakler skjer, men ikke her.
Profeter står frem på store arenaer
Og proklamerer endetiden.
Hvorfor all denne oppmerksomheten
Om kildevann og brød?
Alle har nok med seg selv.
Skriften forteller om før og nå,
Om slekt som følger slekt.
Iblant finnes sprukne blodkar,
Eller tette blodkar.
Og legen må reparere.
Vi trenger grunnvann for å overleve
Fra dag til dag. Vi trenger vinger
Så vi kan se helheten i budskapet.
SOVE
Du må ikke sove.
I natt høres rop om hjelp.
Det brenner i gaten.
Vi er brennpunkt i verden,
Sentrum i universet.
Vi er møteplass for ordet
Som lyser gjennom alt.
Du må ikke sove.
Barnet skal opp og frem.
Vi har en avstand imellom oss,
Et venterom for natten.
Så trekker bort gardinet
Og ser dagen med alt vi har.
Solen stråler, regnet pisker.
Vi kan ikke sove,
Når våre søsken er i nød.
BÅT
Vi glir på havet.
Vi er i fyrhuset og ser
De store båtene glir forbi.
Pulsen går.
Jeg synger om barneår,
Om fisketur med far,
Om båten som gjekk over fjorden
Som et langt bruspenn.
Vi hører tøffing på fjorden.
Så er det stille.
Makrellfiske er i gang.
Hvert rom i båten spreller av fisk.
Jeg ror som en mann.
STILLE
Stille kom dagen, stille kom natten.
Min sjel ble omfavnet av en levende Gud.
Ikke med basun kom han imot meg.
Stille gav han meg brød og vin.
Stille er tiden, et pust i sivet.
Stille går dager og år i grus.
En ørken er stille, en myr i dalen
Synger om frihet og dugg og sol.
SPRÅK
Språk, språk.
ET mylder av ord som stjerner
I universet, for åpen scene.
Språket er steinsprang, vulkan
En inderlig bønn.
Hjerte og hjerne har meislet et språk
Ingen visste var til.
Hver menneskesjel har et språk
Som lever og vokser –
Så lenge båten flyter,
Så lenge himmelen vil.
Språk skriver en tydelig skrift,
Navn etter navn i slekten.
Språket åpner og lukker, og favner
Hvert menneskekryp i verden.
Husk, språk er lyd, en tone, en frukt
Som gir oss det beste for livet.
Språket har vinger og farge, og rom
Vi inntar og pleier som barnet.
Med visdom og evige armer
Kommer språket til sin rett.
Det tynger ikke vårt hjerte, men flyr
Som fuglen fra grein til grein.
SPRÅK
Var du som jeg,
Sa den våkne kvinnen.
Så var vi i samme båt.
Vi seilte på sjøen,
Og kom til en holme.
Her bygget vi hus
Og snakket samme språk.
Himmelen er hjertet mitt
Når jeg går her ifra.
Du følger meg i dansen,
Og gir meg en følelse av vår.
Var du som jeg,
Så pusset du brillene
Så lyset kan komme frem.
Og vi kan se hverandre
Ansikt til ansikt i vårt nye hjem
Over alle grenser.
NÆR
Vi er nær Herren.
Alt er en del av helheten.
Hver enkelt kropp er en dråpe
Fra det evige kildehavet.
Vær nær oss, Herre.
Berør oss med din hånd
Så vi kan kjenne at vi lever.
Pøs åndens ild over oss,
Så vi kan våkne i din nærhet.
Gi oss øyner å se, og ører
Så vi kan høre din stemme.
Åpne vårt hjerte for ordet.
Øs over oss levende vann,
Så vi kan kjenne ditt ansikt.
ØYENVITNE
Det finnes et øyenvitne
Til alt som skjer under solen.
Det finnes små barn som løper
Mot ungdom og alderdom.
Det finnes et fjell som lever
Og vokser i styrke.
Det finnes et tre for alle i dag
Som håper og tror på livet.
Det finnes øyenvitner på jord
Som hører det banker på.
Et utbrudd, storm eller rystelse
Holder oss våkne.
Det finnes en skog av stjerner
Som følger oss på vår vei.
Det finnes en som våker
Over barnet som elsker lyset.
 |
| B.Aasen-Ill. |
No comments:
Post a Comment