ORD MUSIKK Poesi 2017-7 Kp5 *Sigve Lauvaas

H.Sørensen-Ill.

Kp5

NY DAG

Jeg lar nettene passere

Og ser frem mot en ny dag.

Jeg skal møte solen i vinduskarmen

Og følge den time for time.

Jeg skal strekke meg etter soluret

Og gripe det i mine hender.

Det er forløsningen, livet,

Mer enn et kvinnebryst.

MUREN

Jeg strekker hendene frem

Og ser over muren.

Skritt for skritt går jeg mot plommetreet

Som bugner av nysprungne blomster.

Jeg vil favne vårens eventyr, og løfte barnet.

Noen må se hva som skjer, at liv fødes,

At solen står opp og synker som et hav,

Som en gammel mann.

Steg for steg går vi alle mot målet.

Først er vi festkledd, så går vi i sørgeklær

Inn i det alle helligste

Før porten åpner seg til en ny dag.

KIMING

Når klokkene kimer,

Er det sorg eller glede.

Hver dag er vi sammen om det ukjente,

Det mektige lyset – som åpner dører.

Klokken kimer for alle, for våre kjære.

Og sakte går vi mot julefred i kirka,

Eller mot nyttårsraketter under blå himmel.

Vi hører kiming fra by og land,

Og åpner vårt hjerte for Den allmektige,

Som åpnet døren for oss.

KNOPPER

Ordene setter knopper.

Jeg er overlykkelig.

Mine barn er skrevet inn i meg,

Og livet er forutbestemt

Til å leve og lyse i verden.

Knoppene slår røtter og vokser ustoppelig

Til engelen henter sine,

Og lyset slokner som i graven.

En seende blir blind, og våkner til en ny dag.

Fottrinn på jorden, knopper brister

Og folder seg ut i taushet.

De står ensomme, men ikke alene

Og hvisker med svak stemme – navnet ditt.

BYEN

Byen ble lagt øde.

Det var forutbestemt.

Gatene er tilsmusset av blod,

Og lyset er vanhelliget.

Bare du, det våkne øye kan se

Lidelsen, veien til korset.

Bare du kan forstå ensomheten, tårene

Til en hop mennesker på vei til døden.

Grensene ble hvisket ut.

Mennesker og dyr ble forlatt i hast.

Tiden ble klippet av, og jorden ble til is.

Byen roper etter liv, men gråter ikke.

Ved graven er evighetens port vidåpen.

Små barn tenner lys langs veien.

Det brenner i varder, så våre kjære skal se veien,

Så alle kan våkne igjen med varme hender.

LYSMESTER

Den som er lysmester må se

Og mestre alle øyner, landskapet

Og de språkløse stup.

Gatelyktene bøyer seg ned,

Og stjernene møter oss i det blå

Med sitt uendelige språk.

Lyset taler, og lysmesteren bærer lyset

Som et barn i sine armer.

Lyset er som et hjerte som slår

Og gir seg selv for hele verden.

DRØM

Mine drømmer i unge år

Var farget av livet.

I alderdommen må jeg opp å gå,

For å holde kroppen ved like.

Jeg drømmer mindre,

Men overlever med det.

Drømmen er skaperens verk,

Som en reise i det blå.

Vi vet ikke hvor vi har vært

Før dødsklokkene kimer.

Mine drømmer i dag er å berge mitt hus

Fra pest og plage.

Jeg ber til min himmelske Gud

Om visdom og syner – så jeg kan se

Tiden som er til bake.

  

ROSER

Rosene smaker.

Jeg bærer dem med meg,

Og gir alle jeg møter.

Alle som overlever går iblant oss

Og danser et øyeblikk

Før avgrunnen.

Jeg finner ikke ord til bilder

Som hemmelige hjem.

Det hemmelige språket der inne

Gir sjelen varme.

Rosene er som øyelokk.

De åpner og lukker for glede.

Som en barn kommer det imot oss,

Før det kler av seg og sovner

I en hvit og blomsterkledd seng.

MOTPOLER

Mørke og lys, vann og brød

Gir mat for livet.

Men ordet forteller at alle som tror

Skal arve den evige jord,

Det hellige fredsparadiset.

Vi har et språk som strekker ut

Sine armer til alle som lever.

Lyset og vannet gir liv til oss

Så lenge forsoningen, Kristi kors,

Er hellig som sjel og hjerte.

Vi blindes i mørket, vi blindes i hjel,

Men lyset vekker oss opp.

Som nye mennesker våkner vi da

Til livet og lyset på Herrens dag,

Da Jesus stod opp fra de døde.

FRIHET

Musikken binder oss ikke,

Men frigjør kroppen til dans.

Fortiden maler som havet,

Men verden er ny på land.

Her kan vi vinkle huset

Og snu oss hvor vi går.

Kjærligheten berører og dekker til åpne sår.

Våre dager er blader i boken

Som åpner seg der vi går.

Hver time på dagen er under

Som gir oss en smak av vår.

Vi har frihet til å tenke og tale.

Språket er unikt.

Vi kan møte hverandre i musikk og ord

Og hilse folk på hele vår jord,

Så lenge ordene lever.

TYDELIG

Den som dør av kjærlighet,

Våkner i skinnende lys.

Å kjenne seg elsket av folk og Gud

Gir sjelen ro og fred.

Vi løftes og bæres av engler

Så lenge vi er til.

Så lenge kjærligheten er varm,

Hører vi til på jord.

Vi skal leve for andre i hverdag og fest.

Da ser vi hva vi har.

Ingen er lykkelig uten mor og far.

Snart vil klokkene slå.

NEDERLAG

Nederlag fører til seier.

Vi kjemper oss ut av nederlaget

Og bygger et hus for fremtiden.

Her er tykke vegger og dører av eik.

Vår bolig er bygd på fjell.

Og vi er et redskap i Guds hus.

Motløshetens mørke er borte,

Og lystrålenes makt skal seire.

Nederlagets grense er nedbrutt og knust.

Vi har nye krefter og nye øyner.

Nå kan vi hjelpe blinde og døve

Av nåden i Jesu blod.

UT I VERDEN

Stille gikk jeg ut i verden.

Hva kunne jeg juble for?

Jeg løftet hodet og så meg selv.

Menneskene rundt var speilet,

Og jeg kunne ikke holde ut.

Dypt kunne jeg ånde,

Og gikk med små skritt.

Jeg søkte frihet og varme,

Men møtte en skulder og en kald rygg.

Og blodet strømmet som i en fangarm.

Lidelsen, savnet, ensomheten

Førte meg ut i verden.

Jeg lengtet etter et fast holdepunkt.

Jeg så etter varder langs veien,

Og ble møtt av en kjærlig mor.

  

H.Kihle-Ill.