ORD MUSIKK Poesi 2017-7 Kp6 *Sigve Lauvaas

H.Kihle-Ill.

Kp6

TID

Hva er tid

Annet enn et stykke vei,

Pust fra mennesker, slekt etter slekt,

Som ser etter retningen, målet.

Tid er en lang strek,

En uendelig, grenseløs elv,

Kornåkrer, millioner bekker som klukker og ler

Og maler som en kvern, over og under bakken.

Tiden sakker aldri på farten.

Den kommer imot oss i hvert åndedrag.

Tiden speile livet i oss, og i alt som lever.

Tiden fødes på ny gjennom tusen år, til evighet.

STORM

Havet brøt seg inn i natt.

Stormen raste som ulv i skogen,

Og gir seg aldri.

Stormen fyller rommet med bulder

Og trekker seg sammen som en strikk.

Hvor kommer den fra, og hvor drar den?

Jeg har favnen full av storm og uvær fra i fjor

Og legger meg for å hvile.

Snart pisker regnet, så plystrer vinden,

Og eplehøsten må vi bare glemme.

Men fiske kan bli bra, og juletorsken er berget.

Stormen er stilnet. Havet er flatt,

Og solen viser seg som en gul skål i det fjerne.

Det er mørketid, men stjernene lyser veien.

Stormen er en gåte, og solen en evig skatt av gull.

FUGL

Fuglene kommer med musikk og sang,

Og gir oss egg for en dag.

De flyr og spretter, tripper i flukt

Mot nye festivaler, og hilser oss

Med musikk fra en verden i sør.

Den som forstyrrer når egga blir lagt

Får ikke sove godt.

Fuglen vil gi deg en skjennepreik

Og rope deg ut som en torsk.

Fremtiden ligger i fuglefjellet.

FANGE

Jeg er fange i min egen stue,

Men kan lytte og lese fritt.

Bøkene gis meg fra venner der ute.

Og tv’en tuter som før.

Jeg er fange bak mørke gardiner

Og håper solen kommer snart.

Mørketiden holder meg våken.

Om sommeren gir jeg alt.

Mine søstre danser på tunet,

Men jeg ser ingen i dag.

Barn fra vest kryper over gjerdet

Og stjeler epler i hagen min.

Jeg er fange og kan ikke rope.

Jeg hvisker min elskedes navn.

Nils og Jone ble fanget i havet,

Men jeg ble reddet i land.

  

ERKJENNELSE

Jeg går inn i meg selv og erkjenner

At noen ganger tar jeg feil.

Visdom og kunnskap må vike

For ånden som holder meg fast.

Med varme og kraftfulle hender

Møter jeg dagen med storm.

Jeg velger å stenge døren,

Men får ikke fred. Jeg har sviktet.

Så dukker månen frem, og nåden

Løfter meg på veien mot Gud.

Der kan jeg erkjenne min svakhet.

Jeg er født for å  tilgi min bror.

SOMMER

Når sommervinden flyter gjennom graset

Og sommerfuglene spretter frem,

Da titter jeg gjennom glaset,

Og møter min kjære venn.

Anton har side strømper og går som de gjorde før.

Han svinser og svanser med stokken

Og hviler på måkeskjær.

Han ser seg ikke tilbake, men går rett frem.

Da møter han de gamle av dage

Og mimrer om Jerusalem.

Mang en tur over havet er en uforglemmelig bok.

Anton forteller fra livet, og turen til Paradis.

En gang var han død. Et under

Vekte han opp igjen.

De første skal bli de siste, og livet skal våkne igjen.

Da er det sommer i hagen. Og Anton skal plukke bær.

Han elsker å stelle håret, og gå med hvite klær.

Og sommerfuglene nikker

Og neier av kjærlighet.

LIVET

Når barnet begynner å snakke,

Smile og le,

Da begynner livet mitt å bli gjennomsiktig.

Barnet flakser med vengene

Og vil fly inn i lyset.

De tynne vengene møter dagen

Som speiler menneskene rundt bålet.

Barnet strekker sine armer imot oss

Og hvisker navnet.

Lyset går i ring som sol og måne

Og møter oss selv i døra.

Vi er fanget i lyset, og blir avkledd

Før vi når målet.

Livet er et under hver dag.

Barnet vokser og strekker seg mot stjerner.

Vi åpner dører, og barnet finner veien

Til det uendelige rommet.

Å VÆRE

Av et lite frø ble en hel skog.

Av ull ble kledningen vår redning

I kalde vinternetter.

Å være en som møter lyset

I dørkarmen - en morgen,

Forteler om livet fra dag til dag.

Jeg fyller mine kar med speil

Og klarer å se mine kjære.

Jeg hører stemmer fra en dyp brønn.

Dine øyne møter mine. Tråder blir til en vev

Som åpenbarer skjulte spor

På veien til det store familietreet.

NAVNLØS

Den navnløse blir snakket om

Og bilder av ham blir sendt over havet.

Vi glemmer ikke denne mannen

Som er fattig, men ustyrtelig rik.

Mennesker dør av sykdom,

Svakhet, høy alder eller ulykke.

Men den navnløse står støtt ved roret

Og kan måle seg med konger.

Navnløs er den som har tapt i kamp,

Men vunnet en evig seier.

Den som jager mot målet, ser lys

Og kan tale unevnelige ord.

REGN

Regnet kommer igjen.

Det er nytt regn som pisker

Og forteller om seilskutetida

Eller om bølger på havet.

Regnet gir oss en ny pøs dag etter dag.

Og om nettene prikker det på ruten.

De værfaste går ut i regnet

Og måler bryggekanten.

Det blir som før. Det er langt igjen

Før båten mister feste.

Noa bygde Arken i hundre og femogtjue år.

Så kom regnet,

Og bare åtte mennesker overlevde.

I dag lever vi på grunn av regnet.

Det er en Guds gave, men vi forstår det ikke.

Regnet kommer igjen og igjen

Som bølger fra havet.

ORD

Vinteren var mørk og kald.

Vi levde som i fremmed land.

Vi fyrte trutt i ovn og slå

Til våren kom med gras og ljå.

Hvert ord var korn på veien hjem.

Og eplehagen lyste klart.

Vi hørte jamt en sau, et lam

Som var på leit i mark og hei.

Sommeren var god som gull,

Med frukt og bær, og blomsterbål.

Det var et eventyr for oss

Å se at alle hadde det godt.

Når høsten kom var alle med

I styr og stell for kropp og sjel.

Alt arbeid var en ting for seg,

Men ordet gav oss vinger nå.

MORGEN

Med solskjerm over by og land

Skal alle våkne opp.

Med festskrud kommer solen frem

Og kler vår kjære fjellnatur.

Og himmelen har gull i seg,

Og smiler som et lite barn.

Med fargepensel stryker englene,

Og maler landet vårt til evig tid.

Den hilser dagen med sitt øye

Som stråler gjennom alt.

Den vekker, løfter barn og unge,

Så de av ord blir født på ny. 

Gamvik-Ill.

ORD MUSIKK Poesi 2017-7 Kp5 *Sigve Lauvaas

H.Sørensen-Ill.

Kp5

NY DAG

Jeg lar nettene passere

Og ser frem mot en ny dag.

Jeg skal møte solen i vinduskarmen

Og følge den time for time.

Jeg skal strekke meg etter soluret

Og gripe det i mine hender.

Det er forløsningen, livet,

Mer enn et kvinnebryst.

MUREN

Jeg strekker hendene frem

Og ser over muren.

Skritt for skritt går jeg mot plommetreet

Som bugner av nysprungne blomster.

Jeg vil favne vårens eventyr, og løfte barnet.

Noen må se hva som skjer, at liv fødes,

At solen står opp og synker som et hav,

Som en gammel mann.

Steg for steg går vi alle mot målet.

Først er vi festkledd, så går vi i sørgeklær

Inn i det alle helligste

Før porten åpner seg til en ny dag.

KIMING

Når klokkene kimer,

Er det sorg eller glede.

Hver dag er vi sammen om det ukjente,

Det mektige lyset – som åpner dører.

Klokken kimer for alle, for våre kjære.

Og sakte går vi mot julefred i kirka,

Eller mot nyttårsraketter under blå himmel.

Vi hører kiming fra by og land,

Og åpner vårt hjerte for Den allmektige,

Som åpnet døren for oss.

KNOPPER

Ordene setter knopper.

Jeg er overlykkelig.

Mine barn er skrevet inn i meg,

Og livet er forutbestemt

Til å leve og lyse i verden.

Knoppene slår røtter og vokser ustoppelig

Til engelen henter sine,

Og lyset slokner som i graven.

En seende blir blind, og våkner til en ny dag.

Fottrinn på jorden, knopper brister

Og folder seg ut i taushet.

De står ensomme, men ikke alene

Og hvisker med svak stemme – navnet ditt.

BYEN

Byen ble lagt øde.

Det var forutbestemt.

Gatene er tilsmusset av blod,

Og lyset er vanhelliget.

Bare du, det våkne øye kan se

Lidelsen, veien til korset.

Bare du kan forstå ensomheten, tårene

Til en hop mennesker på vei til døden.

Grensene ble hvisket ut.

Mennesker og dyr ble forlatt i hast.

Tiden ble klippet av, og jorden ble til is.

Byen roper etter liv, men gråter ikke.

Ved graven er evighetens port vidåpen.

Små barn tenner lys langs veien.

Det brenner i varder, så våre kjære skal se veien,

Så alle kan våkne igjen med varme hender.

LYSMESTER

Den som er lysmester må se

Og mestre alle øyner, landskapet

Og de språkløse stup.

Gatelyktene bøyer seg ned,

Og stjernene møter oss i det blå

Med sitt uendelige språk.

Lyset taler, og lysmesteren bærer lyset

Som et barn i sine armer.

Lyset er som et hjerte som slår

Og gir seg selv for hele verden.

DRØM

Mine drømmer i unge år

Var farget av livet.

I alderdommen må jeg opp å gå,

For å holde kroppen ved like.

Jeg drømmer mindre,

Men overlever med det.

Drømmen er skaperens verk,

Som en reise i det blå.

Vi vet ikke hvor vi har vært

Før dødsklokkene kimer.

Mine drømmer i dag er å berge mitt hus

Fra pest og plage.

Jeg ber til min himmelske Gud

Om visdom og syner – så jeg kan se

Tiden som er til bake.

  

ROSER

Rosene smaker.

Jeg bærer dem med meg,

Og gir alle jeg møter.

Alle som overlever går iblant oss

Og danser et øyeblikk

Før avgrunnen.

Jeg finner ikke ord til bilder

Som hemmelige hjem.

Det hemmelige språket der inne

Gir sjelen varme.

Rosene er som øyelokk.

De åpner og lukker for glede.

Som en barn kommer det imot oss,

Før det kler av seg og sovner

I en hvit og blomsterkledd seng.

MOTPOLER

Mørke og lys, vann og brød

Gir mat for livet.

Men ordet forteller at alle som tror

Skal arve den evige jord,

Det hellige fredsparadiset.

Vi har et språk som strekker ut

Sine armer til alle som lever.

Lyset og vannet gir liv til oss

Så lenge forsoningen, Kristi kors,

Er hellig som sjel og hjerte.

Vi blindes i mørket, vi blindes i hjel,

Men lyset vekker oss opp.

Som nye mennesker våkner vi da

Til livet og lyset på Herrens dag,

Da Jesus stod opp fra de døde.

FRIHET

Musikken binder oss ikke,

Men frigjør kroppen til dans.

Fortiden maler som havet,

Men verden er ny på land.

Her kan vi vinkle huset

Og snu oss hvor vi går.

Kjærligheten berører og dekker til åpne sår.

Våre dager er blader i boken

Som åpner seg der vi går.

Hver time på dagen er under

Som gir oss en smak av vår.

Vi har frihet til å tenke og tale.

Språket er unikt.

Vi kan møte hverandre i musikk og ord

Og hilse folk på hele vår jord,

Så lenge ordene lever.

TYDELIG

Den som dør av kjærlighet,

Våkner i skinnende lys.

Å kjenne seg elsket av folk og Gud

Gir sjelen ro og fred.

Vi løftes og bæres av engler

Så lenge vi er til.

Så lenge kjærligheten er varm,

Hører vi til på jord.

Vi skal leve for andre i hverdag og fest.

Da ser vi hva vi har.

Ingen er lykkelig uten mor og far.

Snart vil klokkene slå.

NEDERLAG

Nederlag fører til seier.

Vi kjemper oss ut av nederlaget

Og bygger et hus for fremtiden.

Her er tykke vegger og dører av eik.

Vår bolig er bygd på fjell.

Og vi er et redskap i Guds hus.

Motløshetens mørke er borte,

Og lystrålenes makt skal seire.

Nederlagets grense er nedbrutt og knust.

Vi har nye krefter og nye øyner.

Nå kan vi hjelpe blinde og døve

Av nåden i Jesu blod.

UT I VERDEN

Stille gikk jeg ut i verden.

Hva kunne jeg juble for?

Jeg løftet hodet og så meg selv.

Menneskene rundt var speilet,

Og jeg kunne ikke holde ut.

Dypt kunne jeg ånde,

Og gikk med små skritt.

Jeg søkte frihet og varme,

Men møtte en skulder og en kald rygg.

Og blodet strømmet som i en fangarm.

Lidelsen, savnet, ensomheten

Førte meg ut i verden.

Jeg lengtet etter et fast holdepunkt.

Jeg så etter varder langs veien,

Og ble møtt av en kjærlig mor.

  

H.Kihle-Ill.

ORD MUSIKK Poesi 2017-7 Kp4 *Sigve Lauvaas

H.Sørensen-Ill.

Kp.4

SUS

Sus av elv, av hav og skog,

Sus av myr og eng og mo,

Sus i ospeblad og lyng

Gir lengsel gjennom natten.

Veldig mørke, veldig hav av stjerner.

Himlen stråler ned til oss,

Og skogen suser mektig som en elv.

Jeg sitter ved et vindu.

Jeg bare ser i vilden sky

Og legger mine planer

Mens vinden driver regn og sol

Igjennom alt - i bygd og by.

Jeg hører vinden taler.

MORGEN

Hver morgen hører jeg

Noen som tripper i tunet.

En katt, eller gås fra et annet land.

Jeg hører de hvite engler

Som klapper og synger om jul.

Jeg kjenner musikken fra langt tilbake.

Slåmaskinen ruller og tiden går.

Kornet blir modent, og mølleren maler.

Så blir det brød for liten og stor.

Hver morgen går jeg en tur etter frokost.

Jeg rusler i vei med stav og hatt.

Når været er bra går jeg innom en frue

Som elsker å prate om levende vann.

  

TIL MITT BARN

Hun holder hele sin hånd rundt min finger,

Og vi vandrer sammen i hagen nå.

Hele livet skal vi høre sammen.

Men hun vokser fra meg en dag.

Jeg blir gammel i hennes øyner,

Og en dag er hun reist sin vei.

Men slekten er limet som holder.

Hver generasjon er på vei mot et mål.

BARNET

Barnet blir ikke borte.

Der kommer stadig nye til.

Hver lyd i huset er en ny begynnelse.

Skaperen skapte, og jorden ble til.

Vi hører stormen suse,

Men vet ikke hvor den går.

Stillheten kommer omsider, en dag,

Som en pause fra alt som har skjedd.

Barnet vokser fra redet,

Og begynner å rydde sitt bo.

Det strekker seg mot stjerner og måne.

Så en dag er barnet vårt blitt mor.

Det rusler i hagen, på stien.

Et barn leker gjemsel med Gud.

Det maler et bilde av skaperens kraft,

Og vokser inn i en ny generasjon.

  

BROR

Du er en kjær og ekte bror.

All din gjerning lyser klart.

I en mørk og stille natt

Ble du født til denne jord.

Og med kraft og vilje ble du

Løftet av en kjærlig mor.

Engler sang og søsken klappet

Som nå fikk en ekte bror.

Du skal lære, og vi lærte.

Alle gikk med store skritt.

Opp og fram var dette språket.

Fader vår var livet ditt.

Lærer ble ditt yrkesvalg.

All den tid som gikk til kunnskap,

Renner nå i livets bekk.

Lykken er å ro mot målet.

Vi må leve mens vi lever,

Blomstre selv i alderdom.

Du er bror av alle søsken,

Lys og kraft fra Jakobs brønn.

DAGER

De gavmilde dager,

Da jeg ble salvet av krefter

Fra himmelens Gud,

Da gnistregnet flammet i tak og vegger,

Og jeg var alene med Ordet som talte

Og gav meg en lekse om liv.

Da våknet jeg som et groblad og så

En deilig og våryr hage.

Her kunne jeg bøye meg ned og be

Om kraft til de kommende dager.

LYTTER

Mot slutten skal jeg lytte etter bølgene

Og det evige drønn fra havet.

Jeg skal lytte etter Bach og Beethoven

Og trille min koffert i nattens lys.

Her skal jeg ligge og skrive mitt navn

Inn i en grønnkledd jord.

Jeg skal lytte til bølgene tar meg med

Og gjemmer meg som et barn.

MUSIKK

Jeg ser deg under sengen

Og i himlingen under taket.

Jeg ser deg i smerte og sorg over livet

Som raste i en frodig elv.

Jeg ser deg som ånd over alle skyer,

Og nær oss - som lever bak gitter og lås.

Du forvandler min skjelvende streng

Til en glad melodi, før solen står opp.

Jeg er naken og lytter til dansende engler.

De er hvite som svaner i blå melodi.

Jeg er renset for alt som er slagg og skurv

Og bøyer meg ned ved Himmelens port.

Jeg ser svake og sterke gå hånd i hånd,

Mens sjelene roper og fløyter i hagen.

Lyset forvandler vår kropp til et tegn

På hva som skal skje når Gud -mannen kommer.

Jeg hører musikk fra de første i rekken.

Snart synger den hele hopen i kor.

Blinde og døve, halte og syke blir løftet i skyen

Som elskede barn til den evige jord.

LIDELSE

Lidelsen måtte jeg bære.

Tidens underfulle reis forteller alt.

Dans og spill var ikke nok.

Ordet lyser i ditt ansikt.

Du er fri i Jesu navn.

ORD

Ordene stikker seg frem over alt

Og går aldri til grunne.

Så lenge det finnes liv på jord

Kommer ordene til å springe.

De hopper og danser og følger med

I alle steg vi tar.

Ordene gir oss ansvar og kyss

Og forteller oss hvem vi er.

VÅRE LIV

Lyset følger våre liv

Fra begynnelse til slutt.

Det lyser i blått fra himmelhav,

Og barnet skinner som gull.

Det lyser i våre liv fra fjell,

Og følger oss på vår vandring.

Lyset er sjelen som lyser opp

Og skjenker tro og visdom.

STILLE

Uten at noen vet det

Vender jeg det andre kinnet til.

Den som trør mold og lever på jord

Lengter til en annen tid.

KLAGE

Jeg klager ikke.

Klagesangene er ment for andre.

Historiens lepper forteller i by og land.

Menneskene lever midt i det,

Og spirer, og åpner sitt hjerte for tro.

Vi sover ikke,

Men er tynget av tanker.

Vi klager ikke. Vi møter til festen

For liten og stor.

Tilgivelse gir håp til å leve.

Vi klapper, og løftes som barn i det blå.

Vi sløves i solen som blomster i hagen,

Men gløder av renhet, velsignet av Gud.

HAV

Havet låser sine fanger,

Holder stammen tett til seg.

Som en grå og mektig bølge

Kommer havet som en skygge.

Den vil speile seg i deg.

Lyset blinker, havlanterner

Gir et varsel til et skip.

Alt som sover inn i bølger,

Våkner opp i paradis.

Havet spiller sine strenger.

Du er med og klapper takt.

Havet brøler, maler, roper

Frihet over alt på jord.

Brorskap, kjærlighet er målet.

Havet spiller opp til dans.

Visdom, kunnskap bygger huset.

Havet seiler uten stans. 

  

ORDENE

Ordene skaper liv i oss.

Musikken løfter vår sjel.

Vi renses, og bæres av engler og Gud

Inn i en verden av lys.

Ordene følger oss på vår vei,

Så langt som tiden gir lov.

Så møtes vi kanskje i Paradis,

En kveld før klokkene slår.

Ordene taler og synger i oss,

Og gir oss det daglige brød.

Vi søker visdom mens det er dag.

Og alt vi eier må vi gi.

SYNG

Når småfugler synger, synger jeg med.

Tonen åpner mitt hjerte.

Gras og lyng skaper glede og fred.

Jeg ler og klapper takten.

Solen varmer min nakne kropp

Og løfter meg opp i skyer.

Vinden svaler når solen er varm

Og vekker min sjel som en våryr kalv.

Jeg takker for livet og sangen.

LYS

Barnet venter på lyset.

Skogen ber etter sol og varme

Og klynger seg sammen som gras og lyng.

Når lyset stiger og skriver sitt navn

På fjell og dal, over alt der vi bor,

Da våkner menneskebarnet, og synger om jul.

R.Larssen-Ill.

ORD MUSIKK Poesi 2017-7 Kp3 *Sigve Lauvaas

H.Sørensen-Ill.

Kp.3

MUSIKK

Dikt meg et ord uten skyer og regn.

Dikt meg musikk fra ditt hjerte.

La havet bruse som en frodig elv.

Dikt meg en stund ved ditt alter.

Dikt livet, og speil hver dag som går.

La dørene være åpne.

Dikt av vellyst. Se tidens tegn.

Og himmelen stråler av glede.

Du skal ikke gå alene i kveld.

Ditt navn er skrevet i stjerner.

Som fuglen flyr, skal du fly din vei

Mot de evige, høye himler.

KVELD

Kvelden har nok med sitt.

Den legger sine vinger over jord,

Og smykker menneskebarnet.

Gull og sølv skal den vesle få

Når solen stiger av havet.

Om kvelden er mørk, skal det tennes lys.

Ingen krok skal forsvinne.

Jeg hvisker et navn, en kjær melodi.

Så kommer en venn og banker på.

Og snart strømmer musikk i salen.

Landskapet gir oss en duft av vår

Når seljegreinene grønnes.

Snart spretter en hare, en tiur slår ring

Om den som i tiden får møtes.

Og månen er glad i alle.  

NYTT ÅR

Det kimer

Og nyttårsrakettene hviner av sted

Til de slukner ut.

Det ukjente er en mulighet.

Det kimer for alle barn. -

Og vi skal slokne når tiden klippes

Og sporene hviskes ut.

Det kimer for oss morgen og kveld.

Ved fødsel og grav er kiming.

Hvert kapittel i livet er en gave, en frukt

Av nyvunnet kjærlighet.

Det kimer til glede og sorg i dag.

Vi møter oss selv i døra.

Speilet vi var, skal speile igjen

I nye slektsledd, i tusen år.

Og folket går etter stjerner.

TID

Natt og dag fyller våre liv.

Hver kveld er en flammende tanke

På vei til et hvitmalt hus.

Der sitter en gammel gubbe

Og skriver om været, og spiller fiolin.

Tiden lyser i måne og sol.

Stjernene lyser på stien for oss.

Vi vandrer over mo og myr til nye eventyr.

Vi hilser våren med en sang,

Og takker Vårherre for maten.

  

FLYTTE

Å bo i blokk, er greit nok.

Å ha et hus med plen, gir utfordringer.

Her er plass for to,

Og poteter skal alle ha.

Vi flyttet for å plante blomster,

Se våren med tusen øyner.

Her er vokster, alderdom og grav.

Alle har sin tilmålte tid.

Å leve har sine fordeler og ulemper.

Vi ser himmelen fra vinduet.

Vi strekker oss etter det som er foran,

Og bøyer oss for Gud.

LAND

Når vi har nok land til å brødfø familien,

Så kan vi være lykkelige.

Ord og spill får vi ta med på lasset.

Det som er viktig er hjertespråket.

Den som lytter, hører engler.

Bestefar hadde to i rommet,

Og to på åkeren.

Bestefar dyrka jord, og far dyrka

Til å så korn og poteter.

Det var en scene før snøen kom

At far vakna til bjelleklang.

Sauene og lamma var komne til gards,

Og ingen var sakna.

Vi låg der tause.

Det var som vi takka Vår Herre for livet,

Og hørte et usynlig instrument.

Det var vinden, og bølgene fra havet.

MUSIKK

Kanskje Gud er i musikken som taler til oss,

Sa presten en dag i påsken.

Vi rir på en bølge av hat og vold,

Og glemmer vårt eget våpen.

Kjærligheten overvinner alt.

Vi trenger ikke skjelve og gråte.

Hans barn er bønnhørt. Vi hører til

Familien til Jakob og Johannes.

Vi blir velsignet av musikkens kor

Som synger så vakkert om barnet.

En dag skal vi løfte en krone av gull

Og heise det himmelske flagget.

TID

Alt har sin tid, er skrevet.

Om vi streiker, så er vi i verden nå.

Tiden kan ingen røve. Den er hellig

Som vår egen kropp. - Vi er støv,

Tross all vår gjerning. Vi er barnet

Som venter på næring, -

Så vi kan reise oss, og begynne å gå.

Tiden er en gave for livet

Vi skriver på jord hver dag.

Hvert steg er en liten reise

Mot det uendelige, det evige lyset

Som åpner porten til Jerusalem,

Der engelen åpner vår grav.

Alt har sin tid. Vi lever

Og holder tiden varm.

Så lenge solen og stjernene skinner,

Kan vi håpe å treffes igjen.

Men alt har sin tid, er skrevet,

Og målet er himmelen.

ORD

La ordene forme din hverdag til fest,

Og se hva du har i vente.

Når solen skinner er du en gjest

På vei til de skyhøye tinder.

Her leser du ordet og bøyer kne

For dagen som snart er omme.

Alle som en må være med

I koret - for høst og sommer.

MUSIKK

Musikken kommer naken og rein

Inn til vår sjel med kraft.

Alt lever som spirer og gror i dag.

I morgen er kanskje livet tapt.

Jeg kjenner en himmelsang.

Tonene vugger ved dag og natt,

Og vårregnet setter spor

I kjøkkenhage og blomsterbed.

Og fuglene synger om livets reis,

Om vennskap og kjærlighet.

Ordene forteller om alle oss

Som strever med veien og målet.

Lasarus våknet til liv igjen

Av kraften som Jesus, Herren gav.

Nå hører jeg sus av engler.

  

DIN HÅND

Ordene er flyktige som fugler,

Griper din hånd og flyr

Med breie vingespenn over hele jorden.

Ordene er ensomme i seg selv,

Men griper hjertet til menneskebarnet

Og løfter det høyt over alt.

Ordene holder din hånd og flyr

Inn i det ukjente, i tidens mektige hjul,

For å lyse opp verden med blomster.

LYTT

Jeg hører duene kurrer,

Og lauvet risler.

Lytt til vindens harpetoner.

De letter sjelen

Og du er ung og ny igjen.

Jeg hører bølgene surkle i strandkanten

Mens bestemor sitter ved rokken.

Snart skal det bli en ny genser

Og nye ullsokker til alle oss.

Lytt til sangen i skogen.

Fuglene har fest.

Jeg undrer meg over alle lydene

Som gjør naturen levende.

Livet er en duft av kjærlighet.

  

BLOMSTER

Blomstene forteller på sitt språk

Til alle som går forbi.

Det tikker og ler i grøftekanten

Langs stien til Moria berg.

Blomstene er en klokke som går

I allslags vær.

De forteller om mitt liv, og ditt liv

Fra begynnelsen til slutten.

Hvordan har du det egenlig i dag,

Spør blomsten, og smiler.

Du kan være oppmerksom og se.

Blomstene har øyne over alt.

FRED

Freden kommer til Alders hvile.

Beboerne tenker på barndommen

Som ble borte i horisonten.

De har ikke angst, men ser fremover

Til frokost, middag og kvelds.

Hvorfor maler ingen folk som sover,

Og som snorker med armene i kors?

De tenker fred, men glemmer

At freden har et ansikt, en sjel.

Vi går omkring med rastløse kropper

Og lengter etter å høre til.

Vi er opptatt av å bli anerkjent

Og løftet av dem som er født på ny.

Vi skal ikke bare danse, men synge

Ordene som kommer inn i vårt liv.

Vi skal løftes av stjerner og måne

Til et univers med fred og evig lys.

H.Sørensen-Ill.